Short flight of 6 minutes from Oftenåsen on June 27, 2022

1001 godnatthistorier - 1001. Historien om Fru Fantasia

 

1001. Historien om Fru Fantasia

-          Da er vi kommet til slutten, sa fru Fantasia og satte seg i fotenden av senga.

-          Slutten? Hvorfor det?

-          Nå har jeg fortalt tusen historier, og alt må ha en ende, sa feen.

-          Det må det vel ikke! Det er bare noe folk sier, protesterte M.

-          Du har så rett, så rett. Historier har vært fortalt så lenge mennesker har vandret på jorden, og de vil fortsette å bli fortalt.

-          Men hvem er du egentlig? Hvor kommer du fra?

-          Det må du spørre farfaren din om. Det er han som har latt meg komme på besøk alle disse kveldene. Egentlig er det enkelt, sier han. Det er bare å sette seg ned og tenke på ett eller annet. Det kan være hva som helst. Et kjøttbein, et pepperkorn eller noe helt annet. Så er det bare å vente litt. Da dukker det bestandig opp noe som kan bli en historie. Du kan prøve selv, så skal du se hvor lett det er. Du er bare nødt til å velge. Det er akkurat som å gå på tur og du møter mange stier. Da er du nødt til å velge en sti for å komme videre. Ved neste stidele må du velge igjen og slik fortsetter du til du kommer til enden av historien. Du trenger ikke vite hvordan historien skal slutte, for alt har en ende.

-          Er det så enkelt?

-          Det er så enkelt at enklere kan det ikke bli.

-          Hvor skal du hen etter i kveld, spurte M.

-          Den som visste det, sa feen.

-          Jeg har et godt forslag. Du kan flytte inn i hodet mitt. Der tror jeg det er god plass etter at jeg har hørt alle historiene dine.

-          Det var en god idé, sa feen, - men du må bare passe på at historiene kommer ut. Har du en liten bror eller lillesøster?

-          Jeg har en bror som er noen år yngre enn meg.

-          Da kan du lage historier for ham om du vil.

-          Tror du at jeg har fantasi nok til det?

-          Det er jeg helt sikker på. Du må bare prøve, så skal du se hvor lett det er. Bare tenk på hva som kan hende med et lite svart pepperkorn som ligger i en gryte med fårikål.

-          Det kan sette seg fast mellom tennene til broren min og ikke komme løs, sa M.

-          Nettopp! Og da er du i gang. Pepperkornet må kanskje bli sittende helt til melketennene faller ut? Eller noe helt annet kan skje. Jeg kjenner farfaren din litt. Han fortalte at da han gikk til skolen i førsteklasse, kom han bestandig for sent til skolen. Det var så mye å se og oppleve på skoleveien at han måtte stoppe hele veien. Til slutt hørte han så vidt skoleklokka ringe langt, langt unna. Selv om han løp, kom han bestandig for sent.

-          Kanskje han laget sine egne historier som var mye morsommere enn det han lærte på skolen, foreslo M. – Kan hende har han den krystallkulen som Glenn Glassmester laget da vi traff ham?

-          Du får spørre ham om du treffer ham en dag, sa feen. – Da er det god natt og farvel.

Snipp, snapp, snute, så var alle historiene ute.

Fru Fantasia trakk dynen oppunder nesen til M og tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun borte for aldri mer å komme tilbake.

 

1001 godnatthistorier - 1000. Historien om Tussi Tusenfryd

 

1000. Historien om Tussi Tusenfryd

-          Siden jeg glemte at jeg glemte Tussi Tusenfryd og allerede har fortalt ni hundre og nittini historier, måtte jeg lage en historie for Tussi nå, før det er for sent, sa fru Fantasia da hun kom inn til M.

-          Hvem er Tussi Tusenfryd, spurte M.

-          Tussi er en liten blomst som trives nesten over alt, sa feen.

 

-          Men vi må skynde oss ut, for Tussi lukker seg når Solfrid Sol forsvinner.

-          Hvorfor gjør hun det, spurte M.

-          Noen blomster er slik, sa feen. – På engelsk kalles hun daysy. Noen mener at det kommer fra day´s eye som betyr dagens øye på norsk.

-          Jeg synes Tusenfryd er et finere navn, sa M da hun og feen gikk ut. – Å, så mange blomster der var i gresset i plenen!

-          Ja, ikke sant, sa Tussi Tusenfryd. – Jeg blir så glad når det er dag og solskinn! Det er så mye å glede seg over! Bare kjenn hvor godt det dufter av sommer, og hør på alle insektene som summer omkring. Jeg er venner med dem alle sammen, og rett som det er kommer de på besøk. Jeg gir dem nektar og blomsterstøv og de forteller siste nytt. Jeg kan ikke ha det bedre, kan jeg vel?

M nikket.

-          Sommeren er en deilig tid, sa hun.

-          Ja, svarte Tussi. – Markus Meitemark var innom meg i dag og grov ganger rundt meg slik at jeg fikk luftet røttene mine. Det gjorde godt. Men slik som det kilte! Jeg måtte le slik at mange av kronbladene mine falt av. Heldigvis har jeg mange kronblader, så det gjorde ikke så mye. Bea Blomsterflue var også innom, men jeg sa til henne at hun måtte legge eggene sine et annet sted. Nå er det heldigvis midtsommer, og det er lenge til det blir mørkt. Derfor håper jeg å få med meg det meste av midtsommerballet.

-          Hvem er det som kommer dit, spurte M.

-          Det er alle som kan fly og krabbe i tillegg til oss blomster som har passet på å slå oss ned i blomsterenga. Jeg fikk billetter til ballet i fjor, og så har jeg meldt meg på til blomsterkranskonkurransen. I fjor ble jeg bare nummer tre. Kan hende greier jeg det litt bedre i år, men det betyr ikke så mye. Det viktigste er å være sammen med andre og ha det moro. Du må komme og se på når alle blomsteralvene har flygeoppvisning. Det er litt av et syn. Konkurransen avsluttes med at alle flyr høyt opp og slipper ned de blomstene som de holder til i. Det er så vakkert at jeg måtte gråte noen tårer i fjor.

-          Kan jeg også være gjest der, spurte M.

-          Det må du spørre fru Fantasia om, sa Tussi Tusenfryd. – De blomsteralvene som har den fineste oppvisningen, vil få nye vinger av alvekongen. Vingene er spunnet av det fineste edderkoppspinn og skinner i alle regnbuens farger. Akkurat nå er jeg så glad at jeg nesten ikke kan holde meg fast med røttene mine. Jeg har hørt rykter om at de blomstene som vinner blomsterkranskonkurransen også kan få alvevinger. Det har aldri hendt før i midtsommerballet. Jeg gleder meg slik at jeg tror jeg må ta en blund før det hele starter senere på kvelden.

-          Da sees vi kanskje senere på kvelden, sa M. – Jeg legger meg nedpå litt i sengen min.

Dessverre sovnet M og sov så godt at hun ikke våknet før det var morgen. Da var midtsommerballet slutt.

Tuseninn, tusenatt, tusenute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 999. Historien om Sine Snile

 

999. Historien om Sine Snile

-          Det der tok sin tid, men jeg rakk da frem til godnatthistorie 999, sa Sine Snile. Hun satt på hånden til fru Fantasia. – Jeg trodde aldri det skulle gå. Mange andre sniler har vært innom i godnatthistoriene, men ikke jeg.

-          Hva har du å fortelle, spurte M.

-          Det er så mangt, svarte Sine. – Jeg husker godt da jeg hørte om fru Fantasia og godnatthistoriene hennes for flere år siden. Jeg vil være med der, tenkte jeg, - men sommeren gikk, og så kom høsten med regn og kulde. Jeg måtte finne meg en plass i gammelt løv flere vintre. Det var et hardt liv.

-          Det kan jeg tenke meg, sa M.

-          Om sommeren holdt jeg til i hagen til Gregersen. Det var ikke populært at jeg forsynte meg både av salat og jordbær. Heldigvis var Gregersen snill; han bare flyttet meg til et annet sted i hagen.

-          Fant du noe å spise der, da?

-          Jeg spiser alt som går an å gnage på, svarte Sine Snile.

 

-          Det er ikke lett å se det, men jeg har slik en fin raspetunge. Med den får jeg i meg det meste som er grønt. Hvert år har jeg hatt planer om å være med på det store midtsommerballet i blomsterenga, men jeg har aldri rukket frem.

-          Er det ikke midtsommer i kveld, sa M.

-          Det er nettopp hva det er, og jeg tror ikke jeg rekker frem i kveld heller. Om ikke du kan hjelpe meg?

-          Kan jeg være med, tror du, spurte M.

-          Hvis du bærer meg bort til kanten av blomsterenga, er jeg sikker på at det går. Da må fru Fantasia drysse stjernestøv over deg slik at du krymper. Ellers vil alle sammen bli redde, og ballet vil bli avlyst.

Natteduggen hadde allerede begynt å legge seg da de tre kom frem.

-          Så fint at det er vått, sa Sine. – Da blir det lettere for meg å gå rundt omkring. Kanskje vi sees senere i kveld.

Dermed forsvant Sine Snile. M oppdaget at gresstrående i enga vokste og ble store som trær. Hun forstod at det var stjernestøvet som virket. Martin Maur kom hastende forbi. Han hadde det visst forferdelig travelt.

 

-          Hvor skal du hen, spurte M.

-          Jeg må finne noen sommerfuglegg, sa Martin. – Det beste alvekongen vet er eggedosis av sitronsommerfuglegg.

-          Kan jeg være med deg, spurte M.

-          Bare sett deg på ryggen min, svarte Martin og løp bortover. – Akkurat nå var vi heldige. Der borte ser jeg at Sine Snile har gått. Vi kan bare følge slimsporet hennes. Det er mye lettere enn å gå over strå og småstein. Der på det bladet der ser jeg forresten noen egg. Bare vent litt.

 

-          Nå blir alvekongen glad, sa Martin Maur da han kom ned med eggene. – Nå må jeg skynde meg og se om jeg kan finne flere.

Dermed forsvant Martin. M satte seg på ryggen til Sine Snile og de gled sakte fremover. Er de ikke kommet frem til alvekongen så er de på gli ennå.

Gli, glad, glute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?