991. Historien om Marvin Makrellstørje
- Marvin Makrellstørje venter på oss i kveld, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. – Han holder til utenfor det ytterste skjær, og det er dit vi skal.
- Hvor er det ytterste skjær, spurte M.
- Jeg vet ikke helt, sa feen. – Vi får bare dra og se om vi finner ham.
Dermed drysset hun stjernestøv over M, og de fløy utover mot havet. Det var mange skjær som bølgene brøt mot, og det var ikke lett å se hvilket som var det ytterste, men langt ute fikk de øye på mye plasking i vannet.
- Vi prøver der, sa feen, og da de kom nærmere så de en stim med store fisker som svømte i ring. En av dem stakk hodet opp over vannet og ropte på dem.
- Kan det være Marvin Makrellstørje, spurte M.
Det var det.
- Hold deg fast i ryggfinnen min, så drar vi, sa Marvin til M.
- Du svømmer veldig fort, sa M. – Kan du ikke svømme litt saktere?
- Det er vanskelig, svarte Marvin. – Jeg er nødt til å svømme hele tiden for å få friskt vann til gjellene mine. Står jeg stille, kan jeg bli kvalt og dø.
- Kan du aldri hvile?
- Jeg hviler og sover litt når jeg svømmer sakte. Akkurat nå er jeg kommet helt fra Middelhavet hvor jeg vokste opp. Men der var det alt for mange fiskere. Skulle jeg vokse og bli stor, fant jeg ut at jeg måtte dra derfra. Jeg hadde hørt av alle turistene som holdt til der at lenger mot nord var det ikke så mange mennesker. Særlig ikke utenfor det ytterste skjær. Derfor valgte jeg å komme hit. Her er det sild og makrell i massevis store deler av året.
- Ville det ikke være fint å komme litt andre steder også, spurte M.
- Hvor da, spurte Marvin. – Jeg er ikke så godt kjent her i traktene.
- I Trondheimsfjorden skal det være fint. Sild er det også der. Innerst inne er Steinkjerelva, og der er det laks også.
- Hvis du viser veien, blir jeg med, sa Marvin og slo med halefinnen.
Det var så vidt M greide å holde seg fast, for nå gikk det fort innover fjorden. De passert Trondheim i god fart og Marvin passet på ikke å kollidere med fergen til Flakk. Laks støtte de på rett som det var.
- Hvor skal du hen, spurte M da de svømte forbi Lasse Laks.
- Vi skal til Steinkjerelva alle sammen. Det er bare å svømme den veien nesen min peker.
Det varte ikke lenge før Marvin kjente lukten av ferskvann. Litt etter så de Kjell Kjerrakaill som stod i vannkanten klar til å spidde laks.
- Hva er det for en fyr, spurte Marvin.
- Jeg er ikke sikker. Han bare står der hele tiden.
- Men hva med ham som står på broen der og ser ned?
- Å, det er bare Konrad Konstabel. Når han er ute og patruljerer, stopper han bestandig der for å se om Kjell Kjerrakaill gjør noe ulovlig. Men nå ser jeg at han kommer løpende. Han tror sikkert at du er en laks.
- Er han farlig, spurte Marvin.
- Det tror jeg ikke, sa M.
- Da spruter jeg vann på ham hvis han kommer ned hit.
Konrad Konstabel stilte seg ved siden av kjerrakaillen og stirret ned i vannet. Plutselig slo Marvin med halen og Konrad ble kliss våt over hele seg.
- Jeg tror jeg går av her, sa M og hoppet i land. – Ha det bra, Marvin.
- Hva gjør du her, spurte Konrad Konstabel da han så M. – Våt er du også.
- Jeg tror jeg gikk i søvne, svarte M. – Eller så drømte jeg.
- Jeg skal følge deg hjem, sa Konrad.
Ikke lenge etter lå M i sengen sin med dyna oppunder nesen.
Marvin, marvan, marvute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar