981. Historien om Øydis Østavind
- Når Vegard Vestavind har blåst fra seg, kommer gjerne Øydis Østavind innom Trøndelag, sa fru Fantasia og satte seg i fotenden av senga til M. – Jeg hører hun rører litt i trærne utenfor, så la oss gå ut og hilse på henne.
Solfrid Sol var på vei ned i nordvest og kvelden var varm slik den ofte er når det er østavind.
- Nå er det min tur til å komme med finvær, sa Øydis Østavind og strøk mildt gjennom bjerkeløvet. – Jeg har vært underveis lenge nå.
- Hvor kommer du fra, spurte M.
- Nå har jeg reist helt fra Kina og begynner å bli sliten. Der la jeg fra meg mye regn, men nå har jeg ikke en regndråpe med meg. Jeg vil slå meg ned i Trøndelag en tid, tror jeg. Jeg ser åkrene her trenger til sol og varme, og det skal jeg sørge for.
- Om jeg får være her noen uker, skal du se at kornåkrene begynner å gulne. Blåbær og bringebær trenger også til sol og varme.
- Da kan du bli med meg til Paradisbukta, sa M. – Der har det vært for kaldt i badevannet flere uker nå. Jeg har vært nødt til å bade i Hornemannshølen så langt i sommer. Den ligger i Ogna, men jeg liker ikke å svømme sammen med Lasse Laks. Lasse har nappet meg i tærne flere ganger, og det er ikke akkurat morsomt.
- Sett deg på ryggen min, så blåser vi til Paradisbukta.
Der laget Øydis Østavind en lett krusning på vannet før hun slo seg ned på svaberget.
- Her var det trivelig. Nå har jeg reist gjennom Sibir, Russland og over Østersjøen, men finere sted har jeg ikke sett. Grønt er det over alt. Det skulle ikke forundre meg om det er markjordbær langsmed veien her.
Og det var det. De røde velsmakende bærene vokste over alt. Det var bare å finne et strå og tre dem på.
- Nå har vi det fint, sa Øydis. – Jeg skulle ønske jeg kunne spise jordbær også, men jeg kjenner at de lukter godt. Det er hva jeg må nøye meg med når jeg verken har munn eller mage. Men jeg elsker alle sommerduftene.
- Det gjør jeg også, sa M. – Om vinteren lukter det ikke noe. Om sommeren kan jeg bare legge meg ned og kjenne lukten av fjære sjø. Så er det heggeblomstene med sin litt skarpe duft. Eller blomstrende syriner. Og så alle humlene og insektene som summer. De er lettere å høre når jeg lukker øynene. Jeg håper det er lenge til Vegard Vestavind kommer tilbake.
- Vegard kommer nok en dag. Imens får vi ha det trivelig sammen og glede oss over den tiden vi har sammen.
Simmer, sommer, sute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar