994. Historien om Grei Gryte
- Nå må vi ut på kjøkkenet en tur, sa fru Fantasia og lot være å sette seg ned. – Der venter Grei Gryte på oss.
Det var tydelig at Grei var litt irritert. Han stod på kjøkkenbenken og ristet på lokket sitt.
- Jeg trodde aldri det skulle bli min tur! Nå har fru Fantasia snart fortalt tusen historier, og hele tiden har jeg stått tålmodig inne i gryteskapet og ventet. Jeg har jo laget litt mat innimellom, men Steik Stekepanne har allerede fått sin historie. Husker jeg ikke feil, var han med i historie seks hundre og femtini. Det er ganske lenge siden.
- Du får unnskylde, sa feen, - men bedre sent enn aldri.
- Vi i grytefamilien har lange tradisjoner, sa Grei, - og jeg vet at vi var her lenge før noen snakket om stekepanner i det hele tatt. Jeg har hørt at før vi gryter ble laget av jern, var det Kleng Kleberstein som ble brukt til gryter og kar. Bestemor min fortalte om den gangen for lenge siden da det skulle være gilde i trollslottet. Veien dit var lang og Guri Suppetryne som bar jerngryta, slo seg for selskaps skyld sammen med Trond, Kåre og Ivar Eldførpungen og Bård og Bobben på Musgjerd. Gryta var tung og de skiftet på å bære. Hadde de ikke hatt med gryte, ville det blitt dårlig med sodd i trollslottet.
- Var det inderøysodd de laget, spurte M.
- Det vet jeg ikke, for jeg var ikke der, sa Grei Gryte, men det er slett ikke umulig. Du får spørre Torunn og Einar Pensjonist. Kanskje de vet det. Jeg har kokt mang en gryte med Inger Inderøysodd, men har ikke spurt henne.
- Hva kan du koke ellers, spurte M.
- Det er det meste, svarte Grei, - men aller best liker jeg å koke risensgrynsgrøt. Ingen er så flink til det som jeg. Jeg må bare passe på at grøten ikke svir seg. Svir den seg ordentlig fast, er det vanskelig å skrubbe meg ren. Du har vel hørt den historien om sju år gammel grøt?
- Nei, sa M.
- Da skal jeg fortelle. Den er slik: Det var en gutt en gang som skulle ut og fri. Mor hans ville støtt ha det så rent at det skulle være som det var blåst, sa hun.
- Det ville gutten også, og derfor ville han ha en kjerring som var likså renferdig som mor hans. Men hvordan han skulle komme etter om de var renferdige eller lortvelte, det gikk han lenge og grunnet på. Jo, til sist fant han på det. Han ballet den ene hånden sin inn i duker og plagg, som om han hadde en stor verk i den, og så dro han i veien. Der han kom, tok de imot ham som det er skikk å ta mot en frier til gårds, både med øl og med drikk, både med mat og med prat, og noe av det første de tok til å prate om, det var hånden hans, hva som feilte den.
- Å, han hadde en finger som det hadde kommet troll i, vasstroll kalte de det, sa han; han hadde søkt både doktor og kloke koner; men det var ingen råd.
- Det var da ingen ting som det ikke var råd for, uten døden, mente gårdsfolket.
- Ja, en råd sier de det er, sa gutten.
- Hva det var?
- Det var sju år gammel grøt; men det var vel ingensteds å få, sa han.
- Pøh, ikke annet? sa de; - det skal det visst bli råd til; for i grytene våre og i de gamle grøttrauene er det skóver som visst er både sju og fjorten år gamle, sa de.
- Jo, det var renferdige folk!
- Oj, sa M og tittet ned i Grei Gryte. – Da har du nok hatt det bedre her i gryteskapet. Du ser både ren og pen ut innvendig og utvendig. Og nå er du kan hende fornøyd og jeg kan sette deg inn igjen?
- Ja, nå kjenner jeg meg bedre, avsluttet Grei Gryte
Gryt, grøt, grute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar