984. Lærmann Lærer
- Hvermann Hvermansen vokste opp på landet, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Hvor er landet, måtte M spørre.
- Det er der hvor du kan gå ut og møte trær, planter og dyr uten å støte på veier, biler og mange hus.
- Åja!
- Da han ble voksen, bestemte han seg for å bli lærer. Han fant ut at han ikke kunne hete Hvermann lenger og skiftet navn til Lærmann Lærer.
- Han satte briller på sin nese for bedre å kunne lese. Han passet også på å ha mange bøker på bordet når han satte seg. Ikke for det han likte å lese, men han hadde hørt at det var mye å lære fra bøker.
- Leste han ikke i de bøkene, da, spurte M.
- Det er det ingen andre enn Lærmann som vet. Når bøkene hadde ligget en tid på bordet, satte han dem på plass i bokhyllen og flyttet noen nye bokstabler ned på bordet. Når Lærmann ikke leste eller lot som han leste, og lese gjorde han visst sjelden, så tenkte han.
- Var ikke det litt slitsomt for Lærmann? Å tenke, mener jeg.
- Heldigvis for Lærmann hadde mange tenkt de tankene han tenkte for lenge siden. Tanker er som rullestein; en gang var de ujevne og kantete. Etter hvert blir de runde og har glemt hvor de kommer fra. Den gangen Lærmann het Hvermann Hvermansen hadde han ofte sittet og sett på fuglene. De bygget rede, fikk unger, og en dag fløy fugleungene ut av redet. Han kunne ikke skjønne hvem som hadde lært dem å fly. Hvermann vokste opp, men da han skiftet navn til Lærmann, glemte han hva han hadde sett. Det er det som kalles ikke å se skogen for bare trær. Hele hodet hans ble fullt av det han leste i bøkene. Bordet hans ble så fullt av bøker at han ikke så verden utenfor bak bokstablene.
- Kanskje han trengte nye briller, sa M.
- Ja, det kan du si, svarte feen. – Men det var ikke briller han trengte. Heldigvis var jeg i nærheten og jeg kastet en neve stjernestøv rett i ansiktet hans. Og plutselig kunne han høre hva dyr, fugler, insekter og planter kunne si.
- Hva er det du holder på med Lærmann, spurte de.
- Jeg lærer bort, svarte Lærmann.
- Er du sikker på at det du lærer bort ikke blir borte vekk, spurte Svante Svale. – Det var ingen som lærte bort hvordan jeg skulle fly. Jeg bare gjorde det. Nå er det ikke mange som kan fly så godt som jeg. Hver eneste dag ser jeg på andre svaler og lærer å fly litt bedre. Alt kan gjøres bedre hele tiden.
Dermed kvitret Svante Svale og forsvant opp mot skydottene som drev over himmelen.
- Alt kan gjøres bedre?
Lærmann Lærer la fra seg brillene.
- Men du må begynne der du er, kvitret Svante Svale og suste forbi hodet til Lærmann.
Lir, lær, lute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar