988. Historien om Laila Lavlandsbjerk
- I kveld tar vi turen ut i vårskogen, sa fru Fantasia til M. – Der står Laila Lavlandsbjerk og venter på oss. Hun ville helst blitt med hit og sett hvordan du har det, men så er det de røttene hennes. Hun er ikke i stand til å rikke seg fra plassen sin.
- Her var det mange bjerketrær, sa M og så seg om. – De ser nesten helt like ut alle sammen.
- Jeg er her borte, sa Laila Lavlandsbjerk. Jeg står rett ved siden av Gregers Gran.
- Er Gregers den lille granbusken der? Hvorfor er han så liten?
- Det kan jeg si deg, knurret Gregers. – Laila stjeler alt sollyset slik at det ikke blir noe til meg. Hun er ganske så frekk!
- Nå får du gi deg, smilte Laila. – Det var jeg som kom først hit, og da er det vel bare rett og riktig at jeg kan breie meg som jeg vil. Siden jeg var først, må du bare vente på din tur. Den kommer nok om mange år når jeg ikke har det så travelt med å vokse. Dessuten vet jeg at du og de andre grantrærne jukser stadig vekk. Dere går til Bjørnar Bonde etter at han har hugget ned skogen og ber ham plante dere ut. Når dere begynner å vokse, er det bestandig masse bjerketrær som kommer opp. Vi frør oss selv og vokser så fort at snart er de små grantrærne forsvunnet i krattskogen. Da går dere til Bjørnar igjen og maser og ber ham ta bort oss andre som er i full vekst. Det er rett og slett dårlig gjort.
- Jeg synes du kunne vært litt greiere, sa M. – Hvis du slipper ned litt lys, kan Gregers kan hende bli et lite juletre om ikke annet.
- Gregers kan greie seg med de juletrelysene han får om han blir juletre, sa Laila. Når han vokser sammen med de andre grantrærne som Bjørnar Bonde har plantet, slipper han ingen av oss bjerketrær opp og frem. Nei, jeg bryr meg ikke om Gregers.
- Det er ikke særlig pent gjort, sa M.
- Da kan du bare tenke på hvordan det ser ut i granskogen. Alt sollyset stenges ute. Det er knapt så det gror litt mose nede i skogbunnen. Om våren er det nesten ingen fugler som synger der. Da er det annerledes hvor vi løvtrær holder til. Der er det liv og røre om våren. Gregers Gran kan gjerne komme dit innimellom oss andre, men han må finne seg i at han ikke kan få alt sollyset. En annen ting er at jeg har noe som Gregers Gran ikke har. Du ser den fine hvite barken jeg har?
M nikket.
- Den kan brukes til så mye. Du har sikkert hørt om birkebeinerne?
- Ja, det er de som går i flokk på ski om vinteren i Lillehammerområdet.
- For nesten ni hundre år siden var det mange som surret bjerkebark eller birkebark rundt bena sine fordi de ikke hadde råd til strømper eller bukser. De ble kalt for birkebeinere. Jeg kunne fortalt mye mer om dem, men det får være for i kveld. Det som er sikkert er at om Gregers Gran hadde fått bestemme, ville det ikke vært noe birkebeinerrenn på ski om vinteren.
Birk, bark, brute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar