1001 godnatthistorier - 96. Historien om Ivar iPad

96. Historien om Ivar iPad

-          Har du hørt denne lyden før, spurte fru Fantasia. – Hør etter.

-          Hva er det for noe rart?

-          Det er Mona Mobil som ringer til Ivar iPad. Ivar var i Bergen sist sommer, og da hørte han Bergen Munnspillorkester og fant ut at den musikken ville han ha som ringelyd.

-          Ivar iPad i Bergen? Men han ligger jo hjemme hos meg når han ikke er sammen med pappa på jobb.

-          Da må jeg fortelle deg sannheten om Ivar iPad, sa feen. – Ivar er en klon.

-          En klon? Hva er det?

-          Nå skal jeg forklare det litt enkelt. Du husker Per Potet?

M nikket.

-          Per Potet er en klon. Moren til Per var Pernille Potet. Per hadde ingen far, bare en mor. Pernille og Per var helt like – de var av samme potetsort. Potetplantene har også blomster og kan få frø. Dersom man sår disse frøene, kan det bli en helt annen potetsort.

-          Alle potetene som dyrkes er kloner, de er helt like. Akkurat som Ivar iPad.

-          Går det an å få iPadfrø i butikken, måtte M spørre.

-          Nå spør du mer enn jeg kan svare. Du får ta med deg pappa neste gang dere skal til hagesenteret. Da kan du høre hvor du får kjøpt iPadfrø. Om pappa vil spørre, da.

-          Ivar iPad kommer fra Apple. Det er engelsk og betyr eple.

-          Jeg har sett at det ser ut som om noen har tatt en bit av eplet på Ivar iPad. Hvem er det som har gjort det?

-          Jeg tror det er Adam fra bibelhistorien. Han som var sammen med Eva i Edens hage og plukket et eple som han ga til Eva. Nå må du stoppe å spørre, sa feen. Ellers får jeg ikke fortalt om Ivar iPad. Ivar kommer fra Apple, men ikke fra et eplefrø. Men egentlig kommer han fra Kina. Det er der han blir satt sammen. Kineserne er flinke sånn. Ikke bare fant de opp kruttet. De lager kinesiske esker også.

-          Inne i hver eske er det en ny eske.

-          Kruttet? Kinesiske esker? Skulle du ikke fortelle om Ivar iPad?

-          Det var sant. Jeg glemte meg nesten. Men bare nesten. For Ivar iPad er faktisk som en kinesisk eske. For ikke å si som Aladdins lampe. Den fra 1001 natt. Om den persiske kongen Shahryar som får Scheherazade til å fortelle ham historier hver eneste natt.

-          Hver gang Aladdin gned på lampen, kom ånden ut og spurte hva Aladdin befalte ham å gjøre.

-          Var det ikke du som skulle fortelle om Ivar iPad? Det sa du, iallfall!

-          Akkurat slik er det med Ivar iPad også. Hver gang du gnir litt på ham, skjer det noe.

-          Ivar tror han vet alt mulig, men det er nok bare noe han innbiller seg. Han vet ikke mer enn det som blir puttet inn i ham. Han kan ikke finne på noe nytt i det hele tatt.

-          Dessuten er han fæl til å furte. Når han ikke blir gnidd og gnukket på, blir han sur og skjermen hans blir svart.

-          Han innbiller seg at han har mange venner på Facebook, men er de virkelig gode venner? Gode venner kan vi leke og være sammen med. Det går ikke på Facebook. Ivar elsker å twitre og sende bilder av seg selv i hytt og pinne. Sjelden er det noe fornuftig han har å si når han sender meldinger. De fleste SMS-ene er så korte at det er vanskelig å få mye mening inn i dem. Har ikke tid, sier Ivar. Jeg har så mange venner som vil høre fra meg at det ikke går å taste mer enn det som står mellom stor bokstav og punktum. Ha det, sier han og får svart skjerm igjen.

-          Ivar iPad har fått streng beskjed fra olje- og energiministeren at det er viktig å spare på strømmen.

-          Den som sparer, han har, sier ministeren.

-          Likevel må Ivar lades nesten hver eneste kveld, så han jukser nok litt. Plutselig er han nesten tom for strøm og må ta en tur bort til Konrad Kontakt. Men det er en annen historie som du kanskje får høre en annen kveld. Nå er det tid for å sove. God natt til deg!

Pid, pad, pute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 95. Historien om Stonk Stankelben

95. Historien om Stonk Stankelben

-          Jeg skulle ønske jeg kunne gå på stylter, sa M da fru Fantasia satt på sengekanten.

-          Det ser så morsomt ut, men jeg tror det må være vanskelig.

-          Det samme tenkte Stonk Stankelben da han kom ut av puppen. Hvordan skal jeg greie å få orden på de lange bena mina og endatil kunne gå?

-          Det er iallfall bra han bare har to vinger å holde styr på.  Det bakre vingeparet er bare to små køller som henger og slenger.

-          Stonk er i familie med Mysil Mygg, men han stikker ikke slik som Mysil.

-          Den som hadde vært larve, tenkte Stonk Stankelben da han krøp ut av puppen og forsøkte å få orden på seks lange og uregjerlige ben. Det var andre tider da han bare kunne vri og sno seg for å finne frem til den maten han likte best, planterøtter av ulike slag.

-          Hvordan skulle han greid seg som larve nede i jorda om han hadde hatt så lange ben? Det ville vært plent umulig. Da han var larve, hadde han ikke ben i det hele tatt. Hvorfor skulle han få slike lange ben nå? Det forestod ikke Stonk. Markus Meitemark hadde det mye greiere. Han bare vred seg frem i jorda hele tiden. Markus trakk kroppen sammen for deretter å strekke på seg. Slik kom han frem mye fortere enn Stonk hadde greid som larve. Ikke ble Markus til puppe heller. Han var mark hele livet.

-          Stonk Stankelben stønnet da han så nedover de lange bena sine. Hva skulle han egentlig med dem? Han hadde fine vinger, og det burde egentlig være nok. Mente Stonk og stønnet en gang til.

-          Mange tanker rørte seg i hodet til Stonk enda så lite hodet var.

-          Kan stankelben tenke, måtte M spørre.

-          Det er ikke greit å si, svarte feen, men jeg tror nok det. Hvorfor skal de ellers ha et hode?

-          Men hva med hodekål, da. Kan de også tenke?

-          Det er en annen historie som du kanskje får høre en annen kveld.

-          Stonk satt iallfall der og så ned på skallet av puppen som han nettopp hadde krøpet ut av og ønsket oppriktig at han lå trygt og godt inne i skallet igjen. Men det var ingen vei tilbake. Han var for stor og puppen var for liten.

-          Vel, vel. Ingenting å gjøre med det. Han slo med vingene. De virket. Han lettet til og med litt fra bakken, men lot det være med det. Så var det de lange bena. Han forsøkte å gå, men det var langt fra lett. Det var så mange ledd å bøye på.

-          Det var da han fikk øye på nettet til Eddie Edderkopp. Eddie satt i midten og så ned på Stonk som hadde trøbbel med de lange bena sine.

-          Eddie hadde lange ben selv om de ikke var så lange som Stonk sine ben. Kunne Eddie, så kunne vel Stonk også.

-          Stonk Stankelben stakk ut et ben og nappet litt i nettet til Eddie. Eddie skvatt til – han hadde nok sovet.

-          Dette var moro, syntes Stonk. Han ventet til Eddie sovnet igjen. Så nappet han litt, og det samme skjedde en gang til. Eddie våknet og hoppet så det ristet i nettet.

-          Til slutt oppdaget Eddie Edderkopp hvem det var som drev og ertet ham. Han kom i full fart ned dere hvor Stonk Stankelben satt og viftet med bena.

-          Nå må du ta deg sammen og oppføre deg som en edderkopp, ropte Eddie til Stonk. – Jeg kan nok se at du er en vevkjerring med de lange bena dine.

-          Du kan da vel se at jeg er et stankelben, sa Stonk. – Vevkjerringer kan ikke fly.

-          Dermed slo han med vingene og ble borte.

-          Eddie Edderkopp satt igjen i nettet sitt og klødde seg i hodet.

-          Merkelige greier, mumlet han for seg selv. – At jeg skulle oppleve dette også.

Stonk, stank, stute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 94. Historien om Leiv Lefse

94. Historien om Leiv Lefse

-          Hva skal du fortelle om i kveld, spurte M da fru Fantasia flyttet på hodeputen for å sette seg ned.

-          I kveld skal det handle om Leiv Lefse. Jeg tok med meg Per Potet for han ville gjerne høre om Leiv. Egentlig har Leiv Potetlefse til etternavn, men det er for vanskelig å si for mange. Ikke riktig så vanskelig som å si djerv dvergbjerk og andre buskvekster riktignok, men likevel. I butikken er det derfor Leiv Lefse du vil møte.

-          Leiv kommer fra lefsebakeriet på Toten. Der blir han kjevlet ut etter alle kunstens regler og blir fin, rund og flat. Noen ganger blir han lei av å være rund. Da blir han kjevlet ut til firkantete leiver. Det er derfor han heter Leiv.

-          Nesten alle kjenner Leiv. Han er en fast følgesvenn til Pål Pølse. Skjønt venn og venn. De er ikke like gode venner bestandig. Pål er godvenner med Kelly Ketsjup og Sandra Sennep. Det hadde vært greit nok om Kelly og Sandra hadde holdt seg til Pål Pølse, men når Leiv Lefse blir rullet rundt Pål, blir det veldig mye kliss på Leiv. Leiv prøver å børste det av seg, men det går ikke.

-          Mange ganger har Leiv forsøkt å si til Pål at det er best om Kelly Ketchup og Sandra Sennep holder seg for seg selv. Hvorfor kan ikke heller Kelly holde seg til Petra Potetchips? Sandra Sennep kan til nød gå an, men begge to blir for mye.

-          Men hva hjelper det å si fra? Leiv Lefse har forsøkt mange ganger, men han kommer ingen vei med protestene sine.

-          Hvorfor Leiv Lefse blir kalt for lompe med en gang han kommer sammen med Pål Pølse, har han aldri forstått. I pølsebua forlanger folk pølse med lompe, sennep og ketchup, løk, rekesalat og masse annet snadder. Leiv Lompe? Det går da ikke an å hete det?

-          Helt enig, sier Per Potet. – Det er skikkelig lumpent gjort. Man er den man er. Dermed basta.

-          Leiv Lefse liker bedre å være hovedpersonen når han blir servert. Til selskaps treffer han ofte Smurf Smør. Smurf er ekte meierismør. Margarin duger ikke. Bare den gode følelsen å ligge flat på bordet og få et passe tykt lag med smør smurt over hele seg! Leiv riktig krøller seg bare ved tanken. Så et lite dryss av kanel og sukker. Deretter blir han brettet sammen og er klar til å serveres. Selvsagt kan han også rulles sammen, men han liker best å bli brettet. Når han blir rullet sammen, tenker han på Pål Pølse og Sandra Sennep og Kelly Ketchup og grøsser. Selv om ingen av dem er der.

-          Noen ganger når Leiv Lefse blir lagt ut, får han sushi og annet godt inni seg. Det kan gå an, synes Leif. Det eneste er at når han blir lagt på fat som kanapé, får han en tannpirker stukket inn i seg. Det gjør skikkelig vondt. Tannpirkere er til å pirke seg i tennene med! At ikke folk kan lære?

-          Nei, folk lærer aldri, sier Per Potet. - Se bare på meg. Jeg er full av blåmerker på grunn av disse moderne potetopptakerne som slår og denger når de tar meg opp av jorda. I gamle dager ble jeg tatt opp for hånd. Folk virkelig brydde seg og stelte pent med meg.

-          Helt enig, sier Leiv Lefse. I gamle dager var en lefse en lefse. Vi var viktige og mange ba til og med bordbønn før de spiste oss.

-          Jeg trodde det var fint å bli til kanapé inntil jeg ble spiddet med tannpirker. Etterpå ble jeg båret rundt på sølvfat og servert til pene mennesker i dress og vakre kjoler. De gikk rundt med meg i den ene hånden og et champagneglass i den andre. Alt det sludderet og våset jeg måtte høre på mens jeg ble båret rundt. Du kan ikke tro det, men jeg hørte det med mine egne ører.

-          Noen ganger glemte de til og med å spise meg.

-          Akkurat slik er det med meg også, sa Per Potet. Det er så mye annet på middagstallerkenen at jeg rett som det er blir skjøvet til side. Takke meg til gamle dager da en potet var en potet og en lefse en lefse!

Lefs, lafs, lute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?