1001 godnatthistorier - 95. Historien om Stonk Stankelben

95. Historien om Stonk Stankelben

-          Jeg skulle ønske jeg kunne gå på stylter, sa M da fru Fantasia satt på sengekanten.

-          Det ser så morsomt ut, men jeg tror det må være vanskelig.

-          Det samme tenkte Stonk Stankelben da han kom ut av puppen. Hvordan skal jeg greie å få orden på de lange bena mina og endatil kunne gå?

-          Det er iallfall bra han bare har to vinger å holde styr på.  Det bakre vingeparet er bare to små køller som henger og slenger.

-          Stonk er i familie med Mysil Mygg, men han stikker ikke slik som Mysil.

-          Den som hadde vært larve, tenkte Stonk Stankelben da han krøp ut av puppen og forsøkte å få orden på seks lange og uregjerlige ben. Det var andre tider da han bare kunne vri og sno seg for å finne frem til den maten han likte best, planterøtter av ulike slag.

-          Hvordan skulle han greid seg som larve nede i jorda om han hadde hatt så lange ben? Det ville vært plent umulig. Da han var larve, hadde han ikke ben i det hele tatt. Hvorfor skulle han få slike lange ben nå? Det forestod ikke Stonk. Markus Meitemark hadde det mye greiere. Han bare vred seg frem i jorda hele tiden. Markus trakk kroppen sammen for deretter å strekke på seg. Slik kom han frem mye fortere enn Stonk hadde greid som larve. Ikke ble Markus til puppe heller. Han var mark hele livet.

-          Stonk Stankelben stønnet da han så nedover de lange bena sine. Hva skulle han egentlig med dem? Han hadde fine vinger, og det burde egentlig være nok. Mente Stonk og stønnet en gang til.

-          Mange tanker rørte seg i hodet til Stonk enda så lite hodet var.

-          Kan stankelben tenke, måtte M spørre.

-          Det er ikke greit å si, svarte feen, men jeg tror nok det. Hvorfor skal de ellers ha et hode?

-          Men hva med hodekål, da. Kan de også tenke?

-          Det er en annen historie som du kanskje får høre en annen kveld.

-          Stonk satt iallfall der og så ned på skallet av puppen som han nettopp hadde krøpet ut av og ønsket oppriktig at han lå trygt og godt inne i skallet igjen. Men det var ingen vei tilbake. Han var for stor og puppen var for liten.

-          Vel, vel. Ingenting å gjøre med det. Han slo med vingene. De virket. Han lettet til og med litt fra bakken, men lot det være med det. Så var det de lange bena. Han forsøkte å gå, men det var langt fra lett. Det var så mange ledd å bøye på.

-          Det var da han fikk øye på nettet til Eddie Edderkopp. Eddie satt i midten og så ned på Stonk som hadde trøbbel med de lange bena sine.

-          Eddie hadde lange ben selv om de ikke var så lange som Stonk sine ben. Kunne Eddie, så kunne vel Stonk også.

-          Stonk Stankelben stakk ut et ben og nappet litt i nettet til Eddie. Eddie skvatt til – han hadde nok sovet.

-          Dette var moro, syntes Stonk. Han ventet til Eddie sovnet igjen. Så nappet han litt, og det samme skjedde en gang til. Eddie våknet og hoppet så det ristet i nettet.

-          Til slutt oppdaget Eddie Edderkopp hvem det var som drev og ertet ham. Han kom i full fart ned dere hvor Stonk Stankelben satt og viftet med bena.

-          Nå må du ta deg sammen og oppføre deg som en edderkopp, ropte Eddie til Stonk. – Jeg kan nok se at du er en vevkjerring med de lange bena dine.

-          Du kan da vel se at jeg er et stankelben, sa Stonk. – Vevkjerringer kan ikke fly.

-          Dermed slo han med vingene og ble borte.

-          Eddie Edderkopp satt igjen i nettet sitt og klødde seg i hodet.

-          Merkelige greier, mumlet han for seg selv. – At jeg skulle oppleve dette også.

Stonk, stank, stute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?