86. Historien om Fingal Fingerbøl
-
Taushet er gull, men tale er sølv, sier et
gammelt ordtak. Har du hørt det, spurte fru Fantasia da hun flyttet på
hodeputen før hun satte seg.
-
Nei, svarte M.
-
Det hadde ikke Fingal Fingerbøl hørt heller.
Kanskje fordi han var laget av sølv og var fæl til å prate. Noen mente at
Fingal var plaget av munndiaré.
-
Du synes kanskje det ser litt rart ut at Fingal
er full av små groper over hele seg?
-
Ja, hvorfor har han det?
-
Det er fordi han og Stina Stoppenål ikke er gode
venner hele tiden. Når Stina blir lei av å stoppe strømper og sokker, hender
det at hun får lyst til å stikke, men hver gang blir hun stoppet av ett av
hullene som Fingal Fingerbøl har over nesten hele seg.
-
Når Fingal Fingerbøl ikke arbeider, holder han
til i syskrinet sammen med mange andre. Siden Fingal er laget av sølv, såkalt
sterling sølv (925 deler sølv, ikke 830 som i vanlige sølvskjeer i Norge),
mener han at han er finere på alle måter enn alle de andre i syskrinet. Å skryte
slik av seg selv nesten hele tiden, gjør ikke Fingal populær. Det eneste som
kan stoppe munnen på ham, er når han blir satt på pekefingeren til Sina Sydame.
-
Hadde Saxo Saks kunnet klippe Fingal i
fillebiter, hadde han gjort det. Men Saxo får bare lov til å klippe i de
stoffene som skal bli til kjoler, skjorter og andre klær.
-
Saxo Saks kom til Norge for lenge, lenge siden.
Hvilket land han kom fra, visste han ikke, men han ble eid av to lurendreiere
av noen skreddere som skulle sy nye klær til keiseren. Lurendreierne sa til
keiseren at de klærne de skulle sy, var slik at de som ikke kunne se klærne,
ikke dugde i sitt embete. Keiseren tenkte at det var en god idé, for da kunne
han kvitte seg med alle de som gjorde en dårlig jobb. Lurendreierne kjøpte inn
de dyreste stoffene de fant, gull, sølv og edelstener. Alt dette gjemte de
bort, mens de klippet og sydde i løse luften. Alle som kom for å se på, undret
seg over at de ikke så noen ting, men det torde de ikke si for da dugde de ikke
i sitt embete.
-
Det var godt arbeid for meg, fortalte Saxo i
syskrinet. – Jeg ble aldri sløv og holdt meg skarp hele tiden. Hver gang noen
kom for å beundre keiserens nye klær, måtte jeg passe på ikke å le høyt. Jeg
hadde aldri trodd at menneskene kunne være så dumme, men det var de.
-
Det er helt greit å være dum eller innbilsk, sa
han. – Men det bør man holde for seg selv.
-
Fingal Fingerbøl sa ikke noe for en gangs skyld.
Han skjønte at Saxo snakket om ham. Hadde han kunnet stikke Saxo, hadde han
gjort det. Nå angret han på at han stadig hadde kranglet med Stina Stoppenål.
Hun hadde nok hjulpet ham, hadde de vært venner.
-
En dag da Fingal og Stina drev og stoppet
strømper, bestemte da andre i syskrinet at nok var nok.
-
Stina Stoppenål kan få slippe inn, men Fingal
Fingerbøl dytter vi ut, ble de enige om.
-
Da Sina Sydame skulle lukke syskrinet, passet
Saxo på å flytte seg slik at skrinet ikke lukket seg helt.
-
Fingal var sliten etter alt stoppingen og sovnet
raskt. Det tok ikke lang tid å dytte ham ut. Fingal rullet bort til
kjøkkenbenken hvor Sina holdt på med matlaging. Nå våknet Fingal og skjønte at
han var i fare. Sina tråkket rundt i tunge tresko. Han forsøkte å rope, men
ingen andre enn de i syskrinet forstod hva han sa.
-
Plutselig var han tråkket flat. Hadde han vært
av 830 sølv kunne han muligens berget seg, men nå var han så flat at det var
umulig å rette ham ut.
-
Endelig fred å få, tenkte de andre i syskrinet.
Sølv, sall, sute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar