1001 godnatthistorier - 77. Historien om Tullik Tulipan

77. Historien om Tullik Tulipan

-          Har du hørt om Tullik Tulipan, spurte fru Fantasia da hun kom inn i rommet til M.

-          Det var jammen et rart navn. Tullik? Nei jeg vet ikke hvem det er.

-          Sist vår var det røre og spetakkel i blomsterbedet borte hos Gregersen. Høsten før hadde Gregersen gjort seg skikkelig flid med bedet. Han hadde snakket med Bjørnar Bonde og fått lov til å samle sammen litt av møkka som Kranselin Ku hadde lagt igjen i enga. Det holdt med åtte kukaker av det store slaget.

-          Gregersen hadde bestemt seg for at han skulle plante løkene slik at blomstene kom opp i tur og orden. Derfor fjernet han først all jorda og la den i en haug. Nå blandet han inn kumøkka. Etterpå la han blomsterløkene ut. Først tulipanløkene, så et lag med jord som han pakket sammen.

-           Deretter var det turen til påskeliljer og narsisser. Til slutt satte han ut snøklokkeløkene.

-          Nå kunne vinteren komme, og det gjorde den til gagns.

-          Blomsterbedet var dekket av et tykt lag med snø hele vinteren. Dagfinn Dompap kom på besøk av og til fordi han visste fra tidligere vintrer at Gregersen la ut solsikkefrø på fuglebrettet.

-          Ellers var det vinterstille i hagen. Barnebarna til Gregersen laget en fin snømann en dag på senvinteren da snøen ble kram. Gregersen hjalp til litt, for ellers hadde nok ikke snømannen greid å stå på hodet.

-          Da det ble varmere i været, greide ikke snømannen å stå på hodet lenger, og han datt så lang han var ned i blomsterbedet. Noen uker senere var han forsvunnet. Ingen visste hvor han var blitt av, men borte vekk var han.

-          Allerede før snøen var smeltet i bedet, kom de første snøklokkene opp. De ropte ned til de andre løkblomstene at det nok var best å vente litt med å komme opp. Det var kalde netter. Snøklokkene frøs så blomstene ble helt hvite av kulde.

-          Helst ville snøklokkene krype ned under snøen igjen, men det gikk ikke. Grunnen var at nå var det et leven uten like nede i blomsterbedet. Alle ville opp. At snøklokkene hadde sagt det var kaldt der oppe, var det ingen som brydde seg om. Det var enda bra at Gregersen hadde lagt løkene lagvis. Hvordan det ellers ville gått, var ikke greit å vite.

-          Nå kom krokusene først. Det første de forsikret seg om, var at snøen var borte. Da var det bare å springe ut.

-          Birgit Bie var en av de første som kom på besøk. Nå er det vår, sa hun og satte seg midt i krokusene. Alle fikk besøk av henne. Til takk ga krokusene henne litt nektar og masse blomsterstøv eller pollen. Hun ble nesten helt gul på hodet.

-          Sammen med krokusene kom blå scilla opp. Nå ble det fint i blomsterbedet.

-          Det var gode og varme dager. Narsisser og påskeliljer fikk det forferdelig travelt med å sette blomster. De trengte seg opp slik at det knapt ble plass til perleblomstene.

-          Likevel greide perleblomstene å presse seg opp slik at Gregersen kunne se dem.

-          Men hvor ble det av Tullik Tulipan? Han var ennå ikke kommet opp. Gregersen klødde seg i hodet og tenkte han fikk heller sette ut noen hyasinter som han hadde drevet frem innendørs. Hyasinter liker ikke kulde så de hadde fått lov til å stå i potter, først i kjelleren og så i stuevinduet.

-          Da Gregersen begynte å grave for å sette ut hyasintene, våknet Tullik Tulipan. Han hadde ligget nede i jorda og sovet mens alle de andre kjempet for å komme opp. Der hadde han drømt om den gangen han blomstret i Nederland i kjempestore tulipanbed. Det var et helt år siden.

-          Når han kom opp av jorda og så at hyasinter var på plassen hans, ble han litt irritert. Hva hadde de dere å gjøre? Hyasintene skjønte at de hadde gjort noe galt og sendte ut litt godlukt for å berolige Tullik. Det hjalp, og hyasintene fikk stå i fred så lenge de blomstret.

-          Endelig var det tid for Tullik Tulipan til å springe ut. Nå var han nesten alene i blomsterbedet. De fleste andre løkblomstene hadde visnet. Gregersen hadde satt ut en ny hvitmalt benk hvor han satte seg sammen med Kaftein Kaffe og beundret Tullik. Gregersen sa ikke så mye, men Kaftein mente at Tullik var den fineste blomsten i blomsterbedet den våren. Tullik rettet seg opp og vokste enda noen centimeter. Hadde Tullik Tulipan fortsatt villet bo i blomsterbedet, hadde han nok vært mere forsiktig med å ta seg ut.

-          Uten at han hadde fått noen invitasjon, ble han en dag snittet og plassert i en bryllupsbukett.

-           Riktignok fikk han hedersplassen på bordet, men han fikk ikke smake på noe av maten. Tullik Tulipan måtte nøye seg med vannet i vasen.

Tull, tall, tute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?