432. Historien om Fjært Fjæremark
- Fjært Fjæremark var veldig bekymret da jeg ruslet i fjæra i dag. Han visste nesten ikke hva han skulle gjøre. Jeg måtte roe ham ned.
Fru Fantasia gikk en runde på gulvet før hun satte seg ned.
- Er det noen grunn for ham til å være engstelig, da? Jeg ser jo at han og familien hans holder på med det samme hver eneste dag. De legger opp lange sandpølser over alt i fjæra.
- Hva er det han kan være redd for?
- Saken er den at Fjært Fjæremark følger litt med på det som skjer og det folk prater om. Han han nemlig hørt at det er noe som heter global oppvarming og at havet kan hende vil stige litt en gang i fremtiden. Hvor skal han gjøre av seg da? Jeg har forsøkt å si til ham at det ikke vil være noe problem. Havet har steget og sunket mange ganger før, og fjæremarkene har bestandig greid seg bra. Dessverre lar han seg ikke roe ned.
- Hvorfor det, spurte M.
- Jeg tror det er fordi han ligger nede i hullet sitt og tenker alt for mye når han ikke har noe å gjøre. Fjært kan nemlig ikke spise seg mer enn mett. Han kan ikke grave i sanden hele tiden. Mesteparten av tiden gjør han ingenting. Det er da han begynner å tenke.
- Det går da ikke an at fjæremarker tenker, sa M. De har jo ikke noe hode. Hver gang jeg tenker på noe, vet jeg at tankene kommer fra hodet. Jeg kjenner at hodet arbeider.
- Er du nå sikker på det, spurte feen. – Dersom du får en flis i fingeren som gjør ordentlig vondt, kan det jo virke som du tenker med fingeren der flisen sitter. At du tenker med hodet, kan bare være noe du innbiller deg fordi andre har fortalt deg at du bruker hodet til å tenke med.
- Mener du det? Men hva kan vi gjøre for å hjelpe Fjært Fjæremark?
- Jeg tror det kan være lurt å snakke med Markus Meitemark og få ham til å prate med Fjært. Jeg vet at for lenge, lenge siden levde også Markus i havet. De to driver jo omtrent med det samme. Vi kan se at når det regner og er fuktig i jorda, legger Markus opp pølser med jord akkurat som Fjært.
- Det gjør vi, sa M. – Kom! Vi tar med spade og finner Fjært og tar ham med opp til komposthaugen hvor Markus holder til.
Det skulle ikke mange spadetakene til før de fant frem til Fjært. Han protesterte først på å bli med, men ga seg etter litt.
- Det er ingen ting å engste seg for, sa Markus. – Bare prøv å grave deg ned her sammen med meg. Jeg er sikker på at du vil trives. Masse mat er det også. Mye mer enn jeg trenger, og det er god plass til deg.
- Jammen har du det fint her, sa Fjært. – Flott utsikt er det også fra toppen av haugen.
- Pass deg nå, ropte Markus. – Der kommer Grasken Gråtrost flygende!
Dessverre var det for sent. Grasken tok Fjært i nebbet og fløy bort.
- Nå slipper han iallfall å bekymre seg mer, sa Markus Meitemark for seg selv og krøp ned i komposten.
Fjært, fjart, fjurte, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
