414. Historien om Steinar Steinflue
- Så fint at Vårhild Vår er kommet, sa fru Fantasia og holdt frem en liten bukett med blåveis da hun satte seg ved siden av M.
- Jeg har funnet hestehov og hvitveis også, sa M.
- Ja, nå er det ordentlig vår. Bertil Bekk klukker og ler og er så fornøyd der han renner i skogen. Hvem andre tror du jeg traff ved siden av Bertil om ikke Steinar Steinflue som satt på en rullestein og varmet seg i vårsola.
- Hvorfor heter han steinflue, måtte M spørre.
- Det er nettopp fordi han liker å sitte på steiner når han har krabbet opp fra vannet. Han er ikke særlig flink til å fly og holder seg gjerne nær Bertil Bekk hvor han har vokst opp. Hvis du vil vite mer om Steinar, tror jeg vi må ta en tur og hilse på ham. Han sitter sikkert på steinen fremdeles.
- Hva var det jeg sa, sa feen. – Der sitter han og koser seg i sola.
- Hei, sa Steinar. Hvem er det du har med deg der?
- Det er M. Hun ville gjerne hilse på deg og høre hva du driver med.
- Jeg driver ikke med noen ting. Jeg bare sitter her og lurer på hva jeg skal gjøre nå. Dere skjønner at nå har jeg i flere år holdt til i Bertil Bekk. Der har jeg hatt nok av mat å spise hele året. Hele tiden har jeg måttet passe meg for Bo Bekkeørret. Noe av det beste Bo vet er små steinfluenymfer.
- Jeg var så glad da jeg endelig kunne krype opp av vannet og sette meg på denne steinen. Endelig trengte jeg ikke å passe meg for Bo hele tiden. Men nå er jeg forferdelig sulten og finner ingen ting å spise. Jeg skulle nesten ønske jeg var en nymfe slik som før.
- Jeg tror kanskje du bør flytte deg litt lenger opp på steinen, sa feen. – Jeg synes jeg ser Bo Bekkørret som stirrer på deg. Han er sulten han også. Men der har vi forresten Finn Fisker. Hva er det han holder på med, mon tro? Sett deg på drømmekappen min, så går vi bort til ham.
Finn Fisker så ut som han var veldig opptatt med noe han hadde i fanget. Han hørte ikke at de kom og så ikke opp før Steinar Steinflue satte seg på hånden hans.
- Kjempefint at dere kom akkurat nå, sa Finn. – Jeg holdt akkurat på å lage en fiskeflue til fluesamlingen min. Det er forresten en steinflue jeg holder på med. Hvis Steinar kan sitte litt rolig nå, slik at jeg kan få fluen til å ligne akkurat på ham, ville det vært fint.
- Men jeg er så sulten, sa Steinar. – Jeg vil gjerne ha litt mat først.
- Ingenting å bekymre seg for, sa Finn Fisker. – Jeg vet det meste om steinfluer. De fleste av dere trenger ikke mye mat når dere har kommet opp av vannet. Dere lever likevel bare noen få uker, så er det slutt. Dere trenger nesten ikke å spise i det hele tatt. Dere kan fly hvor dere vil uten å tenke på å finne mat.
- Men sett deg nå ned og slapp av slik at jeg kan få bundet ferdig denne fluen min.
- Denne tror jeg blir fin, sa Finn Fisker. – Vil ikke Bo Bekkeørret bite på denne, så vet ikke jeg.
- Den ligner vel ikke helt på meg, sa Steinar. - Men Bo er ganske lettlurt. Jeg har sett at han biter på det meste som kommer flytende nedover i Bertil Bekk.
Dermed flakset Steinar med vingene, og borte vekk var han.
Stein, stang, stute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar