430b. Livius Ligustersvermer
- Juni er en deilig tid, sa fru Fantasia da hun satte seg ned ved siden av M. – Da er det blitt skikkelig sommer, iallfall nesten. Løvet er grønt og det dufter herlig i skogen av nyutsprunget bjerkeløv og blomster.
- Livius Ligustersvermer har ligget i puppen sin hele vinteren og ventet på varmen. Når juni kommer, kryper han ut sammen med Livia Ligustersvermer og flyr rundt i milde forsommernetter.
- For lenge siden ble Livius og Livia kjent med en svenske som het Gustav von Linné. Gustav likte å gå rundt i naturen og se på det som levde der. Dessuten syntes han det var morsomt å sette navn på alt han så. Livius og Livia kalte han for Sphinx ligustri på et språk som heter latin. Det var fordi Gustav så at de to likte å spise på bladene til liguster, og fordi larven lignet litt på en sfinks når den reiste seg opp.
- Som takk for at Gustav von Linné satte navn på alle de som ikke het noe fra før, fikk han en liten plante kalt opp etter seg. Gustav kalte Linn Linnea for sin blomst og slik ble det.
- At Linn Linnea hører til samme familie som Karl Kaprifolium er ikke lett å se, men de er faktisk i familie. Begge to får iallfall rett som det er besøk av Livius Ligustersvermer når han jakter på nektar i tussmørket og om natten.
- Livius har et problem når han flyr rundt med den lange snabelen sin, nemlig at den rett som det er slår krøll på seg. Noen ganger blir det en skikkelig vrangknute. Han har spurt mange insekter om hjelp, særlig i sommerfuglfamilien.
- Aurora Aurorasommerfugl sier at Livius må slutte med natteranglingen sin. Det er det som er problemet.
- Jeg ville også fått knute på snabelen min om jeg skulle rote rundt i mørket slik som du gjør.
- Det er lett nok for deg å si, du som er liten, sa Livius. - Saken er at jeg trenger mye mer nektar enn du finner i de blomstene som bare gir nektar om dagen.
- Hvis det er slik at du vil fortsette med den natteranglingen din, vet jeg ikke annen råd enn at du må spørre Ellevill Elefant. Jeg har hørt at han har en lang snabel. Men hvor Ellevill bor, vet jeg ikke. Jeg har hørt at han lever i Afrika, men hvor Afrika er, har jeg ingen anelse om.
- Takk skal du ha, sa Livius. – Jeg så at det kom sirkus hit, og der var det elefanter. Jeg flyr dit med en gang og spør hva de gjør for å holde orden på snablene sine.
- Men hvor var elefantene? Livius fløy inn i teltet, men der var det nesten tomt. Bare noen klovner med store røde neser løp rundt omkring.
- Heldigvis hørte han noen kraftige lyder som om noen snøt seg i nesa. Det måtte være elefantene. Livius fløy etter lyden og der var elefantene nede ved elva. De badet og koste seg og hadde det moro.
- Ingen av elefantene hadde krøll på snablene sine.
- Da Livius spurte hvordan de fikk til det, var svaret at det gjaldt å suge opp vann i snabelen og blåse det ut minst tre ganger hver dag.
- Da har vi aldri noe tull med krøll på snabelen sa Ellevill Elefant og sprutet vann på Livius slik at han måtte seg på et gresstrå for å tørke vingene.
Spritt, spratt, sprute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar