mandag 26. oktober 2020

1001 godnatthistorier - 428. Historien om Karl Kaprifolium

 

428. Historien om Karl Kaprifolium

-          Hvem er det som lukter så godt nå om kvelden, spurte M da fru Fantasia satte seg ned.

Feen snuste i luften.

-          Karl Kaprifolium, sa hun. – Ingen andre sprer slik godlukt.

 

-          Egentlig er lukten til Karl en hemmelighet fordi han sparer på den om dagen. Først når vinden har roet seg ned om kvelden, slipper han ut godlukten. Det er nemlig ikke hvem som helst som får forsyne seg av nektaren hans. Humler og bier har ikke en sjanse fordi han gjemmer søtsakene sine langt nede i blomsten.

-          Karl venter på at Livius Ligustersvermer skal komme.

 

-          Livius har en lang sugesnabel som han kveiler opp når han ikke bruker den. Snabelen er akkurat lang nok til å rekke helt ned i bunnen av Karl Kaprifolium. Det er ikke lett å få øye på Livius om kvelden. For det første er det mørkt. For det andre flyr han veldig raskt fra blomst til blomst. Ofte setter han seg ikke ned en gang. Han står med svirrende vinger og suger i seg nektaren.

-          Karl Kaprifolium elsker sommer og varme. Det er derfor han er så flink til å klatre opp i lyset. Finner han seg en grein eller en busk å klatre i, så setter han i gang. Det er ikke alle busker som liker klatringen hans. Nyrk Nyperose er en av dem.

 

-          Nyrk setter piggene ut når Karl forsøker seg. Likevel hender det at Karl greier å klatre gjennom henne, men Nyrk liker det ikke.

-          Hvis Karl Kaprifolium får vokse hvor han vil, slår han seg gjerne ned ikke så langt fra sjøen. Han elsker å høre bølgene klukke mot stranda. Dessuten er kveldene gjerne gode og varme nede ved vannet. En kunne kanskje trodd at Karl likte å bade, men Karl liker ikke vann mer enn katter gjør. En regnskur gjør ikke så mye, men Karl liker best at vannet preller av på bladene hans.

 

-          Jeg liker ikke å vaske meg, sier Karl når han rister av seg vanndråpene. – Vann er greit for røttene mine, forteller han til Bør Bris når Bør hjelper til med å få vanndråpene ned dit de hører hjemme.

-          Trøste og bære, okker Karl når det kommer en skikkelig ettermiddagsbyge.

-          Hvorfor sier han det, måtte M spørre. – Ingen kan vel trøste og bære ham når han sitter fast i jorda med røttene sine?

-          Jeg har også undret meg over det. Hvorfor er det så mange som sier trøste og bære uten at de mener noe med det? Kanskje det er fordi de ikke vet hva de skal si? Eller kan det ha noe med bær å gjøre? De trenger jo vann for å vokse seg store og saftige. Karl Kaprifolium får nemlig noen fine og fargerike bær bare han får vann nok.

 

-          Bærene er fine, men det kan godt hende at de er giftige. Best å la Karl ha bærene sine for seg selv. Du kan få skikkelig vondt i magen av å spise dem. Jeg tror det er derfor Karl roper trøste og bære når det regner. Han har nok hørt det av de som har forsynt seg av bærene når de får magevondt.

-          Trøste og bære så vondt det gjør, stønner de.

-          Det tror jeg ikke på, sa M og så opp.

-          Tro hva du vil, svarte feen, men nå er det iallfall tid for å sove. God natt til deg.

Trøst, trast, trute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: