413. Historien om Karjolus Karuss
- I kveld skal jeg fortelle om Karjolus Karuss, sa fru Fantasia og kikket på tegningene som lå på gulvet. - Ingen Karjolus Karuss å se her, sa hun.
- Hvem er Karjolus Karuss, spurte M.
- Han er en fisk som liker å holde seg for seg selv.
- Han gjør ikke så mye av seg som Arild Abbor, Morten Mort og Jorunn Gjedde. Best liker han seg der hvor det er gjørmebunn og siv. Om vinteren holder han seg mest i ro. Blir det skikkelig kaldt, graver han seg ned i gjørma og venter på varmere tider.
- Ikke noe er så fint som skikkelig gjørme, synes Karjolus. - Det er gjørma som gjør at skjellene mine er så blanke og fine.
- Dessuten er gjørma et fint sted å ligge og tenke. Karjolus er selve filosofen blant fiskene. Skal man tenke dype tanker, er man nødt til å ligge på bunnen eller helst under bunnen. Av og til slipper han små tankebobler opp til overflaten. Tankeboblene stiger sakte opp, men de forsvinner ikke. Noen ganger treffer de ordentlige filosofer som tygger videre på tankene uten å vite at det er Karjolus som har tenkt tankene først.
- Det er ikke så nøye, mener Karjolus. - Om andre tar æren for det jeg har tenkt, er opp til dem. Det viser bare hvor merkelige mange av tobeiningene er. Ikke kan de svømme skikkelig heller. De bare ligger og spreller i vannet med armer og bein. De kommer jo nesten ikke fremover der de plasker og forstyrrer fred og ro i vannet.
- Noen av dem sier at de trener for å ta svømmeknappen. Jeg har lett og lett rundt i hele vannet, sier Karjolus, - men har ikke funnet noen svømmeknapp. Hva de holder på med, er ikke til å forstå.
- Når isen går her i vannet, skal vi fiskene ha en stor aksjon for å finne denne svømmeknappen. Det er jo selvsagt at man må ha hodet under vann hele tiden skal man ha noen sjanse til å finne knappen. Helst har den vel gjemt seg i gjørma, tenker jeg.
- Jeg har selv forsøkt å holdet hodet over vann, men har ikke sett noen svømmeknapp enda sikten er ganske god. Det er klart at svømmeknappen må være under vann fordi det går jo ikke an å svømme i luften, om man ikke er flygefisk, da.
- Ellers har jeg en mistanke om at Jorunn Gjedde kan ha tatt svømmeknappen. Hun er så glupsk at hun spiser så godt som alt som rører seg i vannet. Jeg vet jeg kunne spurt henne om hun har sett den, men er ikke sikker på om jeg tør. Morten Mort spurte, og det gikk ikke bra, tror jeg. Iallfall har ingen sett Morten siden han snakket med Jorunn.
- Uansett får alt det der vente til våren. Hvis vi leter alle sammen, bortsett fra Jorunn Gjedde, tror jeg nok vi skal finne svømmeknappen.
Knepp, knapp, knute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar