669. Historien om Rekrid Reke
- Dypt nede i sjøen holder Rekrid Reke til, sa fru Fantasia og slo seg ned ved siden av M på sengekanten.
- Er det hun som bestandig stikker seg frem når det er rekesmørbrød, spurte M.
- Det stemmer, svarte feen, - men da ser hun ikke slik ut. Bli med ned til sjøen, så skal vi hilse på henne.
- Men er det ikke kaldt i vannet, da? Jeg har ikke badet i hele sommer så kaldt har det vært.
- Litt stjernestøv hjelper godt mot kulda. Det er bare å hoppe i det.
- Det ser veldig kaldt ut, sa M og så utover vannet som lå blikkstille. – Er du sikker på at vi treffer på Rekrid?
- Prøver vi ikke, finner vi ikke ut av det, sa feen og vasset utover. – Der ser jeg forresten Strond Strandreke. Han holder til på grunt vann. Han vet sikkert hvor Rekrid holder til. Det er bare å spørre.
Strond skvatt litt da feen rørte borti ham med tryllestaven, men roet seg ned etter litt.
- Rekrid, sa han. – Det er ikke ofte jeg ser henne. Noen ganger svømmer jeg ned mot dypet, men det er alt for mørkt der nede. Dessuten er det mye fisk som er alt for glade i oss strandreker. Men jeg kan iallfall vise dere hvor jeg så henne sist.
Strond svømte nedover. Det ble mørkere og mørkere i vannet.
- Der, sa han og pekte. – Der nede tror jeg hun er.
Så forsvant han oppover og ble borte.
- Tør vi å svømme ned her, spurte M. – Det er gruelig mørkt.
- Jeg har lys i tuppen av tryllestaven, så det er ikke noe å engste seg for.
Dermed sank de nedover og nedover helt til bunnen flatet ut.
- Der har vi henne, sa feen. – Hun ligger på bunnen der borte sammen med mange andre i familien sin.
- Hva er det de holder på med, spurte M.
- Jeg tror de leter etter mat, svarte feen. – Vi svømmer bort til dem.
- Heisann, ropte Rekrid. – Der skvatt jeg. Jeg trodde nesten det var Trond Trål som kom. Han kommer av og til lurende for å fange oss.
- Hvem er Trond Trål, måtte M spørre.
- Du har ikke sett ham?
Rekrid Reke så spørrende ut.
M ristet på hodet.
- Du kan være glad du ikke har møtt ham. Han er en stor garnpose som trekkes langsmed bunnen og fanger alt som kommer inn i gapet hans. Han bryr seg ikke om hvem han fanger. Han tar med seg alt. Jeg har sett ham komme subbende mange ganger og vet hvor farlig han er. De som ikke svømmer unna, er fortapt og vi ser dem aldri igjen.
- Jeg tror jeg har sett noen av de som ble fanget, sa M.
- Har du det, spurte Rekrid. – Vet du hvordan det gikk med dem?
M så på feen.
- Skal jeg si det, eller skal jeg ikke?
- Det er ingen hemmelighet, sa feen. Selv her nede på bunnen tror jeg noen vet hvordan det går når rekene blir fanget. Det er bestandig noen reker som kommer unna og som har sett hva de gjør med fangsten i reketrålerne.
- Sist jeg så noen reker lå de på et rekesmørbrød, sa M. – Men de lignet ikke på deg for de hadde tatt av seg skallet alle sammen.
- Var det ikke det jeg hadde en mistanke om, sa Rekrid og så skremt ut.
- Jeg tror ikke det er så farlig å komme på rekesmørbrød, sa M. – Jeg har sett at dere får besøk av Dag Dill og Maja Majones, og da ser det ut til at dere har det hyggelig sammen. Av og til kommer Sine Sitron også.
- Jeg tror ikke jeg har lyst til å treffe noen av de tre, så nå tror jeg sannelig at jeg drar min vei. Jeg vet om et sted med steinbunn hvor Trond Trål aldri kommer. Jeg vet iallfall at jeg ikke ønsker å ende mine dager på et rekesmørbrød, sa Rekrid og gjorde et par slag med halen og forsvant.
Rek, rak, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar