torsdag 22. juli 2021

1001 godnatthistorier - 685. Historien om Reidar og Rita Rev

 

685. Historien om Reidar og Rita Rev

-          I kveld skal jeg fortelle om noen som liker å drive med revestreker, sa fru Fantasia. – De venter på deg utenfor.

-          Det skulle vel aldri være Reidar og Rita Rev, spurte M. – Jeg har sett dem flere ganger på vinteren. Reven rasker over risen, er det mange som sier, men jeg har ikke helt forstått hva slags ris det er snakk om.

-          Da har du nok hørt litt feil, sa feen. – Det er reven rasker over isen. Når det er is på vannene om vinteren, er det lett for revene å løpe over.

-          Åja, sa M.

-          Men nå går vi ut og hilser på dem. De venter utenfor, for de tør ikke komme inn.

-          Hei, sa M.

-          Hei, sa Reidar og Rita i kor.

-          Men hvorfor har dere slikt hvitt skjegg under haken? Det er ikke mange dyr som har det.

-          Vet du ikke det, spurte Rita.

-          Nei.

-          Det er fordi hver eneste jul kler vi oss ut som Julian Julenisse. Julian har det så travelt at han ikke rekker innom alle steder. Derfor har han spurt oss om å hjelpe. Vi får bare en nissemaske. Skjegget har vi fra før av. Og rød pels har vi også.

-          Kan det være sant, spurte M.

-          Ja, hvordan ellers kan han være så mange steder på en gang? Da vi fikk vite at han rett som det var fikk deilig julemat når han var innom med julepakkene, takket vi ja. Hva er bedre enn nystekt juleribbe? Folk har så mye mat på bordet at det bestandig blir masse rester. Ulf Ulv kunne også tenkt seg å kle seg ut som Julius, men det går jo ikke med den grå pelsen hans.

-          Ja, jeg har lurt litt på hvor all julematen blir av, sa M. – Jeg spiser ikke så mye og ikke de andre heller.

-          Alle restene tar jeg og Reidar vare på. Vi har et revehi rett borte i bakken her. Når det er vinter og kaldt, holder maten i mange måneder. Det er mange som kommer og gjerne vil ha en matbit. Heldigvis er inngangen til revehiet så trang at de ikke greier å krype inn.

-          Brum Bjørn er ofte innom og maser når han er sulten, men vi bare ber ham gå tilbake til hiet sitt og sove videre.

-          Noen ganger er han så sulten at han er helt desperat. En gang sa vi til ham at han kunne dra på fisketur. Det var så enkelt, sa vi. Han skulle bare lage et hull i isen og stikke halen nedi og sitte og vente til det bet skikkelig i halen.

 

-          Men Brum har jo ingen hale!

-          Det var før han prøvde fiskelykken, svarte Reidar. – Der satt han og ventet til det bet så det gjorde vondt i halen. Dermed nappet han til alt han orket.

-          Det er derfor bjørnen er stubbrumpet. Det har jeg hørt før. Du lurer ikke meg!

-          Slik er det iallfall, sa Reidar. – Tro hva du vil.

-          Når julenissen kommer neste gang, skal jeg iallfall se om han har revelabber eller ikke, sa M.

-          Da sees vi på julaften ropte Reidar og Rita før de forsvant inn i skogen.

Riv, rav, rute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: