678. Historien om Paracelsus Paranøtt
- Alle gleder seg til jul, ikke minst Paracelsus Paranøtt, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M.
- Hvem er han, spurte M.
- Egentlig er han ingen nøtt; han er et frø inne i en stor frukt.
- Hvorfor kalles han nøtt da?
- Det var vel noen som syntes han så ut som en nøtt fordi han har et skall rundt seg.
- Frøene ligger inne i frøkapselen omtrent som appelsinbåter inne i en appelsin. Det tar mye over ett år for Paracelsus å bli moden.
- Oj! Det var lenge. Og hele den tiden venter han på at det skal bli jul?
- Vi kan jo spørre ham selv. Jeg har ham med her, sa feen og trakk frem en pose og helt ut litt av innholdet.
- Da har jeg sett ham i nøtteskålen, sa M. - Han er veldig vanskelig å knekke med nøtteknekker. Det går nesten ikke an å få ham ut i ett stykke.
- Nei, jeg må knekkes på en helt spesiell måte, sa Paracelsus. – Det var faktisk en mann som kalte seg Philippus Aureolus Paracelsus som fant ut det for omtrent fem hundre år siden. Da Columbus eller hvem det var, kom tilbake fra Sør-Amerika hadde han med seg paranøtter. Før Philippus Aureolus Paracelsus skiftet navn het han Theophrastus Bombastus von Hohenheimen.
- Gikk det an å hete noe slikt, spurte M.
- Jada, i gamle dager kunne du hete mye rart uten at noen sa noe om det.
- Dessverre glemte han å skrive ned hvordan han greide å knekke meg og få meg ut i et stykke. Grunnen var at han var opptatt av helt andre ting, blant annet av hvordan man kunne lage gull.
- Fikk han Bombastus til det, da?
- Nei, det gjorde han ikke. Derfor må folk drive med gullgraving den dag i dag. Men han sørget iallfall for at jeg fikk navnet mitt etter ham og at jeg ble populær sammen med de andre julenøttene.
- Det der hørtes rart ut. Jeg tror ikke det er helt sant.
- Du er ikke nødt til å tro meg. Dessuten er jeg jo ingen nøtt heller; jeg er bare et helt vanlig frø.
- Men du ser jo ut som en nøtt med skall og en nøtt inni.
- Det er som jeg sier, sa Paracelsus. – Du er ikke nødt til å tro på meg. Det er helt opp til deg.
- Du skulle altså helst ligget i fruktfatet til jul, ikke i nøtteskålen?
- Ja, verden er ikke bestandig rettferdig, men hva bryr vel jeg meg om det. Jeg vet hvem jeg er. Det er bestandig det viktigste. Å vite hvem du er. Vet du hvem du er, spurte Paracelsus.
- Det vet jeg vel. Jeg er meg.
- Har du skall, forresten?
- Jeg har iallfall klær.
- Du ville nok følt deg mye bedre om du hadde hatt skall. Da tåler du det meste, både sol og regn. Aldri et eneste skrubbsår. Men når er det jul, forresten?
- Det er noen måneder til ennå.
- Jaja, sa Paracelsus. – Tror du jeg kan ligge under hodeputen din frem til da?
- Helt greit, sa M. – Du kan ligge her litt på siden hvis du forteller meg mer om hvordan det er å være paranøtt.
- Helt greit, sa Paracelsus og la seg godt til rette.
Pari, para, parute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar