fredag 30. juli 2021

1001 godnatthistorier - 690. Historien om Slask Slangestjerne

 

690. Historien om Slask Slangestjerne

-          Liker du gjørmebunn når du bader i sjøen, spurte fru Fantasia da hun sol seg ned ved siden av M.

-          Nei, det er det verste jeg vet. Sandbunn er greit.

-          Jeg vet om en som elsker å krabbe rundt i gjørma, sa feen.

-          Det tror jeg ikke på.

-          Bare vent så skal du høre. Nå tar vi turen ned på sjøbunnen og hilser på Slask Slangestjerne.

-          Det tror jeg ikke at jeg vil. Sa jeg ikke at gjørme er det verste jeg vet?

-          Når jeg drysser stjernestøv over deg, er ikke gjørme noe problem. Nå skal vi se.

Dermed forsvant M og feen dypt ned i vannet.

 

-          Er det slik Slask ser ut, spurte M.

-          Ja, det er klart jeg ser slik ut, svarte Slask. – Hvordan skulle jeg ellers se ut? Er jeg ikke vakker kanskje?

-          Joda, sa M etter å ha tenkt seg litt om.

-          Bare se hvordan jeg kan bevege armene mine! Det er mer enn du kan, tenker jeg.

-          Men hva er det du driver med hele tiden, spurte M. Du kan jo ikke bare vifte med armene slik du gjør nå?

-          Klart jeg kan det. Hvordan skal jeg ellers skaffe meg noe å spise? Hvis du ser deg rundt, er det mye mat som driver forbi. Om jeg ikke fanger maten med armene mine, kommer jeg til å sulte. Bare se hvordan jeg gjør det. Der kommer det noe som ser spiselig ut. Nå strekker jeg ut to av armene og fanger opp matbiten. Se, der har jeg den. Vil du smake?

M ristet på hodet.

-          Kan jeg ha det bedre enn her, sa Slask. – Mat hele tiden. Hvis jeg vil sove, graver jeg meg bare litt ned i mudderet og lukker øynene.

-          Har du øyne også?

-          Klart det, men de er ikke så lette å se. Faktisk er de umulige å se. Men det hadde vært veldig hyggelig om du ville slå deg ned her sammen med meg. Du skjønner jeg blir litt lei av bare å treffe andre slangestjerner hele tiden. Vi har liksom ikke så mye å snakke om.

-          Tror du jeg har noe å fortelle, da?

-          Går ikke du på skolen? Hva lærer du der?

-          Vi har lært å lese, skrive og regne.

-          Nå har jeg ikke hørt på maken! Hva er det for noe rart? Tror du det er noe du kunne lære meg.

-          Hmm, sa M og tenkte seg om. – Jeg tror nok det er litt vanskelig her på bunnen, og jeg vet ikke helt om du har bruk for det. Hvis du vil skrive for eksempel. Hvilken arm vil du bruke? Når du har fem armer, blir det litt vanskelig. Du kan jo ikke bruke alle fem.

-          Hvorfor kan jeg ikke det? Alle armene mine er like gode.

-          Jeg tror det blir litt kluss når du skal skrive på papiret.

-          Papiret? Hva er det for noe?

-          Det er litt vanskelig å forklare, men jeg tror papiret blir alt for vått her under vannet. Det går nok ikke. Men hadde jeg hatt Ivar iPad her, kunne nok han hjulpet til. Det er bare det at Ivar har vannskrekk. Han tåler ikke vann i det hele tatt.

-          Men vi kan jo være her sammen likevel? Jeg kan lære deg å gå under vann som en slangestjerne. Du har to armer og to ben, så det skal nok gå bra.

-          Jeg tror det får bli til en annen gang, sa M. – Nå er det sengetid og jeg må krype under dynen. Her nede ser jeg ingen dyner.

-          Ser deg i morgen, sa Slask og viftet med alle fem armene.

Slisk, slask, slute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: