672. Historien om Guro Gorojern
- Guri, hørte jeg fra kjøkkenskapet da jeg gikk forbi på vei inn til deg, sa fru Fantasia og satte seg.
- Jeg har aldri hørt noen snakke der inne. Hvem var det, spurte M?
- Jeg åpnet skapet og hørte det en gang til.
- Guri, nå er det ikke lenge til jul!
- Det var Guro Gorojern som snakket. Hun hoppet omkring inne i skapet.
- Jeg har det så travelt, jeg har det så travelt. Kan ingen slippe meg ut?
- Hva er det for noe, spurte jeg.
- Hvis jeg ikke får laget goro, blir det ingen skikkelig jul. Noen må slippe meg ut.
- Men, sa jeg. – Er du helt sikker på at du ikke har sovet for lenge. Slike gorojern som deg brukes vel ikke lenger. Det var greit når man fyrte opp med ved i ovnen, men nå lages goro i elektriske gorojern. Det skal være mye enklere. Er du sikker på at det ikke er noen som har glemt deg igjen her innerst inne i skapet?
- Kan jeg ha sovet så lenge da, sa Guro. – Jeg husker da granngivelig at jeg ble vasket før jul og satt inn her. Kan du åpne døren litt mer slik at jeg kan ta en titt på kjøkkenet?
- Nei, hva er dette for noe, sa hun. – Det så ikke slik ut da jeg ble satt bort etter julebaksten. Er du sikker på at du åpnet riktig skapdør?
- Jeg tror du må ha hatt en hundreårssøvn, sa jeg. – Jeg har hørt at slik kan skje helt plutselig.
- Hvordan skal det bli med julebaksten i år når Vedbjørn Vedkomfyr ikke er her?
Guro Gorojern var fortvilet.
- Og hvor er Vedstein Vedkasse med fin og tørr bjerkeved? Nei, dette kan aldri gå bra. Ikke er det lenge til jul, heller. Hvor er forresten Julian Julenisse? Har han tenkt å komme innom? Hva vil vel han si om han ikke får goro når han er innom med julepresangene? Kanskje han ikke kommer i det hele tatt? Hundre år, sa du? Det er lang tid.
- Han kommer nok, sa feen.
- Sist jeg så ham, hadde han fire reinsdyr som kunne fly i luften. De er vel så skrøpelige at de ikke kan reise omkring. Om de da er i live i det hele tatt.
- Ikke bekymre deg om det. Julian har fått et julehelikopter nå. Der har han plass til mange flere julegaver inn i den gamle sleden.
- Nei, det kan ikke være sant, sa Guro. – Helikopter? Men Julian liker fremdeles nystekte goro?
- Det er jeg helt sikker på, sa jeg.
- Da må du hjelpe meg. Hvis han ikke får Goro, kommer han helt sikkert ikke med julepresanger. Det hørte jeg at skjedde før.
- Jeg tror jeg kan hjelpe deg, sa jeg. – Jeg har en tryllestav som sikkert kan gjøre deg varm nok til å steke goro. Bare sørg for at du får laget skikkelig gororøre med mye fløte og smør.
- Nå har jeg ikke hørt på maken, sa Guro. – Sist jeg laget goro brukte jeg deig. Røre ble bare søl.
- Gjør som du vil, sa jeg. – Det viktigste er at det blir goro til jul.
Goronne, goranne, gorute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar