686. Historien om Ottar Oter
- Ottar Oter kom bort til meg for noen dager siden og spurte om jeg ikke kunne hjelpe ham og familien hans, sa fru Fantasia da hun kom inn i soverommet til M. – Jeg tror det er best du blir med meg ut så vi kan snakke med ham begge to.
- Kan jeg det, da? Det er jo sengetid og det er nesten mørkt ute?
- Ikke noe problem når du er sammen med meg, sa feen og drysset litt stjernestøv over M.
- Er det ikke kaldt å svømme nå, spurte M da de stod i vannkanten.
- Ikke i det hele tatt, svarte Ottar. – Men jeg trenger litt hjelp fordi det er alt for mange som ikke liker meg. De sier at jeg stjeler fisk, men det er ikke sant i det hele tatt. Jeg fanger bare fisk når jeg er sulten. Og det er jo ingen som eier fisken i vannet. Det vet jeg godt, for jeg har vært her mye lenger enn tobeiningene. De skylder jo på meg for alt mulig. De sier til og med at det er min skyld at tareskogen er blitt borte enda det var jeg og familien min som spiste det meste som var av kråkeboller.
- Sier de det, spurte M.
- Ja, det sier de. Og nå spiser jeg for mye laks og ørret også, enda det nesten ikke er noen av oss tilbake. For lenge siden var det mange otre langs kysten og vi passet på å stelle med tareskogen slik at den holdt seg fin og stor.
- Det jeg vil, sa Ottar Oter, - er at tobeiningene slutter med å skylde på andre når det er noe som går galt. Jeg blir så lei av alt det miljøpratet de driver med. Det hjelper ikke å prate. De må gjøre noe.
- Men hva skal jeg si, spurte M. – Jeg har ikke noe greie på alt dette her.
- Kanskje jeg kunne bruke tryllestaven, sa fru Fantasia. – Hva jeg kunne gjøre, var å skru tiden tilbake flere tusen år slik at alt kunne starte på nytt. Hvis alle husket på det som gikk galt før, ville de kan hende gjøre det litt bedre neste gang?
- Kunne du greie det, tror du, spurte Ottar Oter.
- Vi kan jo prøve og se hvordan det går, svarte feen og trakk frem tryllestaven.
Da stjernestøvet drysset utover, forandret alt seg. Himmelen ble blåere, granskogen forsvant i luften og ble til løvskog, alle husene bare liksom fordampet. Det hørtes ingen andre lyder enn fuglesang og fluesurr.
- Så flott, sa Ottar Oter og plasket med halen. – Jeg har aldri sett vannet i sjøen så klart og fint. Det er akkurat slik som jeg har drømt om. Her kan jeg ha det fint.
- Hva med deg spurte feen og så på M.
- Hvor ble det av sykkelen min, spurte M. – Og alle de andre tingene mine? Alt er borte. Rommet mitt, sengen min, alle lekene mine!
- Slik er det, sa feen. – Du er nødt til å ofre noe for at Ottar skal få det bra. Vil du det?
- Jeg tror jeg må spørre mamma eller pappa i morgen. Nå vet jeg bare at jeg er trett.
Trett, trøtt, trute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar