798. Historien om Røverne Røv, Rob og Ran
- Det var en gang tre røvere, sa fru Fantasia og slo seg ned å sengekanten ved siden av M. – De het Røv, Rob og Ran til fornavn. Bortsett fra når de var på tyvetokter, levde de fredelig og rolig dypt inn i Røverskogen. Dit inn var det knapt noen som våget å bevege seg, for skogen ble tettere og mørkere dess lenger folk gikk inn i den. Det var noen tømmerhoggere som gikk inn i skogen hver dag, men de gikk aldri lenger enn at de kunne se jordene i skogkanten.
- De tre røverne var stort sett gode venner, men de ble aldri enige om de skulle røve, robbe eller rane når de var ute og stjal.
- Men er ikke det akkurat det samme, mente M.
- Det mente ikke de tre røverne, sa feen.
- Derfor surret det seg ofte til for dem. Røv ville røve, Rob ville robbe og Ran ville rane. Dessuten hadde alle sammen litt for store støvler. Enda verre ble det hvis de glemte å ta på seg sokker før de satte støvlene på føttene, og det gjorde de rett som det var. Da snublet de stadig vekk på vei gjennom skogen.
- En vakker dag bestemte kongen som var konge i landet hvor Røverskog lå, at han skulle fange de tre røverne slik at folk kunne gå trygt inn i skogen uten å være redde for å bli røvet, robbet eller ranet. Kongen var godt likt av folket sitt. Når noen var uenige, sørget han bestandig å ordne det slik at det ble til det beste for alle parter. Ingen kunne ønske seg en bedre konge.
- Siden skogen var dyp og tett, kunne han ikke ta med seg alle soldatene sine. Derfor dro han bare inn sammen med overkammermesteren og kammermesteren. De kledde seg i sin fineste stas, og det lyste gull og glitter av dem lang vei. Mons Måne hang trill rund på himmelen og viste vei.
- De tre røverne hadde nettopp stått opp etter å ha sovet hele dagen. Røvere sover nemlig om dagen og røver, robber eller raner om natten. Da kongen og følget hans kom utenfor røverhuset, så røverne et lys som om det var Solfrid Sol som hadde stått opp, slik lyste det av klærne til kongen og kammertjenerne hans.
- Aldri hadde røverne sett så mye gull inne i Røverskogen.
- Jeg røver, sa Røv.
- Jeg robber, sa Rob.
- Jeg raner, sa Ran.
- Og akkurat det gjorde de. Før kongen visste ordet av det, stod han i mørke skogen i bare underbukse. Foran ham lå en haug med svarte røverklær. Ved siden av ham stod kammertjeneren og overkammertjeneren i bare underbukse de også. De så ikke annen råd enn å ta på seg røverklærne, for det var kaldt i Røverskogen.
Slik gikk det til at kongen og kammertjenerne ble røvere og de tre røverne flyttet inn i kongens slott. Der bestemte de seg for å slutte med å røve, robbe og rane. I stedet begynte de å skattlegge folket for å få inn penger for å beskytte folk mot de tre røverne i Røverskogen.
Ryktet om hvordan kongen hadde fått slutt på tyveritoktene til røverne i Røverskogen spredte seg til andre land. Snart begynte alle kongene å la folk betale skatt for å beskytte dem mot det de kalte for røverpakk.
De tre røverne Røv, Rob og Ran levde lykkelig til sine dagers ende. De fikk inn så mye penger i skatt at de sluttet å krangle om det var røving, robbing eller raning de drev med.
Stjel, stjal, stjute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar