803. Historien om Ordrikke Ordbok
- I kveld skal jeg fortelle om Ordrikke Ordbok, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M.
- Henne har jeg hørt om. Det er hun som er full av ord?
- Det stemmer. Ordrikke er litt nøye på det. Selv forlanger hun at alle kaller henne for Ordrikke med d. Det holder ikke å si orikke. Ordrikke Ordbok har som sitt høyeste mål å samle alle norske ord mellom to permer.
- Hun vet ikke om hun noen gang vil greie det, for det dukker opp nye ord rett som det er, og hun kan ikke bli trykket opp på nytt hver gang det kommer et nytt ord. Men det går jo an å ha det som mål, mener Ordrikke.
- Hadde det ikke vært for meg, sier hun, ville det ikke vært mulig å skrive andre bøker i det hele tatt. Ja, det ville ikke gått an å prate heller, for hva går det egentlig an å si uten ord? Absolutt ingen ting.
- Derfor vet Ordrikke at det er ingen som er så viktige som henne. Likevel er hun ingen viktigper eller viktigpetrine. Det er bare slik det er, og det er ingen ting å skryte av. Likevel vil hun gjerne ha den beste plassen i bokhylla. Når de andre bøkene ikke er like begeistret for det, sier Ordrikke bestandig at de andre bøkene ikke ville hatt annet enn blanke ark, hadde det ikke vært for henne.
- Noen samler på frimerker og bruskorker. Ordrikke samler på ord. Når folk har vært ute på reise, tar de gjerne med seg ting de har kjøpt i utlandet, men de tar også med seg nye ord. De fleste ordene blir glemt, men noen slår rot og kommer etter hvert inn i Ordrikke. I land hvor folk har reist mye, er gjerne ordbøkene tykke og tunge. Det fine med å være ordbok er at man aldri trenger å tenke på å slanke seg. Engelske ordbøker, for eksempel, er veldig svære og tunge. Fordi de er så tykke, kan de brukes til så mangt. Carl Linné, han som likte å sette navn på dyr og planter, pleide å bruke ordbøker, og spesielt de engelske, til å presse planter og sett dem i herbarier.
- Hva er et herbarium, måtte M spørre.
- Det er ikke annet enn en samling med tørre planter, svarte feen. - Hadde du tittet etter i Ordrikke Ordbok, ville du funnet en forklaring. Det kan for eksempel stå at herbarium er en samling av pressede planter. Det burde kanskje stå at de er tørre også, men Ordrikke kan ikke få med seg alt. Det er ikke bærekraftig å ta med alt. Da er det til slutt ingen som er så kraftige at de greier å bære meg, sier hun. Det vanligste ordet på norsk skal være «og», vet Ordrikke. Ett av de lengste er fylkestrafikksikkerhetsutvalgssekretariatslederfunksjon. Når Ordrikke ikke har annet å gjøre, og det har hun stort sett ikke, arrangerer hun gjerne en konkurranse som går ut på å si lange ord så fort som mulig. Da blir det moro i bokhylla. Noen av bøkene snubler i vei og ramler ut av hylla.
- Greier jeg å si det ordet, mon tro, undret M. fylkestrafikksikkerhetsutvalgssekretariatslederfunksjon.
- Kanskje mamma eller pappa klarer å si det. Du kan jo spørre dem i morgen?
- Ja, det vil jeg, sa M.
Fylkestrafikksikkerhetsutvalgssekretariatslederfunksjoninne, fylkestrafikksikkerhetsutvalgssekretariatslederfunksjonate, fylkestrafikksikkerhetsutvalgssekretariatslederfunksjonute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar