801. Historien om Bård Bål
- Endelig er høsten kommet, sa Bård Bål til meg da jeg gikk forbi ham i kveld.
- Jeg lurte litt på om jeg skulle ta ham med hit, men han var i fyr og flamme, sa fru Fantasia og ble stående ved siden av senga til M.
- Jeg tror vi må ta en tur ut til ham selv om det er litt kjølig nå i slutten av september.
Dermed drysset hun en passe porsjon med stjernestøv over M. Like etter stod de ved siden av Bård Bål.
- Hva er det du brenner for, måtte M spørre.
- Jeg brenner fordi Finn Fisker fyrte meg opp for litt siden. Han tok med seg fiskestangen for å se om kveldsfisken var på hugget. Noe av det beste Finn vet, er nemlig bålstekt ørret, så da gjelder det å ha glørne klare til han kommer tilbake. Men jeg synes jo egentlig at Finn kunne gjort seg mer flid når han fyrte meg opp. Det er greit at han bruker tørrgran for å få fyr på meg, men så vil jeg gjerne ha litt skikkelig fet tyrived, for da blir det så fine glør som varer lenge utover kvelden.
- Akkurat det å fyre opp bål har jeg god greie på. Det har vi bål gjort i tusenvis av år, så det er det ingen av oss som glemmer. Selv om for eksempel Finn Fisker ikke gjør det slik som det skal gjøres, klarer vi i bålfamilien å få fyr likevel. Men det er sikkert, det meste var mye bedre før. Den gangen for mange tusen år siden var det store skoger og tørrved over alt. Ikke noe var så trivelig som å bli fyrt opp en hustrig høstdag og så satte folk seg i ring rundt bålet. Da ble det fortalt historier om alt mulig, både troll og tusser og mye mer.
- Jeg er sikker på at hadde det ikke vært for oss bål, ville verden sett helt annerledes ut. Det var forresten bra at dere kom akkurat nå, for jeg liker ikke å være alene når jeg brenner. Det skal ikke mer til enn et kraftig vindpust før jeg begynner å brenne andre steder enn akkurat her. Det kan det bli skogbrann av, og det har jeg vært med på før.
- Når det går så galt, og det gjør det noen ganger, får jeg heldigvis hjelp av Gjems Geitrams til å rydde opp og gjøre det pent igjen. Gjems er hjelpsom sånn. Det går ikke mange årene etter en stor skogbrann før brannflatene nesten er forsvunnet i et hav av rosa blomster.
- Hvordan han får det til, vet jeg ikke. Kan hende er det fordi frøene hans flyr langt når de blåser med vinden?
- Men der har vi forresten Finn Fisker! Sannelig tror jeg at han har fått en stor ørret denne gangen. Nå blir det nok et festmåltid for alle sammen, for den fisken er større enn at han kan spise den alene. Da er det bare å rope på Steik Stekepanne og vekke Smurf Smør som sover i sekken der borte. Ikke noe er som stekt ørret til kveldsmat!
Stuk, steik, stute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar