796. Historien om Linus Linduk
- Linus Linduk holder til inne i lintøyskapet nesten hele året, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M.
- Hvorfor det, spurte M.
- Det er fordi han bare kommer på bordet når det er jul, svarte feen. – Det var Plonus Plastduk og Vorr Voksduk som ødela alt sammen, mener Linus. – Da fikk barna søle så mye de ville når de spiste. Før var det bare voksne som fikk spise med duk på bordet, og de fleste av dem passet på ikke å søle. Nei, da var det bedre for Linus i gamle dager den gangen barn ikke kunne snakke når de voksne snakket.
- Hvordan vet du det, spurte M.
- Det har jeg hørt av Linus selv.
- Ja, jeg har jo sett at lillebroren min er en skikkelig sølegris. Linus hadde nok ikke likt å ligge på bordet når han spiser.
- Forresten er Linus en ordentlig jålebukk, sa feen.
- Hva er det for noe, spurte M. – Jeg har bare hørt om geitebukker og julebukker.
- Linus liker å ta seg ut når han ligger på bordet. Derfor jåler han seg litt til med kniplinger og blondekanter. Han liker egentlig ikke så godt å ligge på middagsbord. Der hender det stadig vekk at han får flekker av Bruno Brunsaus og Teitill Tyttebær når det er julemiddager.
- Aller helst vil han ligge på bordet når det blir servert kaffe og julekaker. Julekakene er tørre slik at smulene fra dem er lette å børste av. Ja, bortsett fra Julian Julekake som gjerne både har Smurf Smør og Juul Geitost på seg når han blir lagt på kakefatet.
- Linus Linduk er litt spesiell av seg. Etter at har fått vasket seg, vil han helst kaldrulles. Dessverre er det ikke så mange som har slike kaldruller lenger. Det meste skal være lettvint og rulling tar litt tid.
- Det er derfor Linus Linduk ligger i lintøyskapet det meste av tiden. Før kunne han og andre linduker og linservietter være alene i det skapet, men nå har de fått selskap av duker som er laget av både bomull og kunstfiber. Det er det dessverre ikke noe å gjøre med, men Linus liker det ikke.
- Han har hørt det kommer av noe som heter fremskritt uten at han helt vet hva det er for noe rart.
- Linus har ligget på middagsbord så lenge at han vet at det meste middagsgjestene prater, er tomprat. Da var det annerledes for mange tusen år siden i det gamle Hellas. Det har han hørt av gamle linduker som igjen hørte det av enda eldre linduker. Når de gamle filosofene som Platon og Arkimedes møttes for å diskutere, var det bestandig en linduk på bordet som hørte alt sammen. Hadde det ikke vært for det, ville nok mye av det de snakket om vært glemt. Linus Linduk er sikker på at vitenskapen ville vært kommet lenger om det hadde vært mer vanlig med linduk på bordet når vitenskapsmenn og – kvinner møttes til alvorlig samtale.
- Linus er helt sikker på at møter mellom politikere fra ulike land, ville gått mye bedre om det hadde vært linduker på bordet. Han er helt sikker på at mangelen på linduker og kaldruller fører til unødige problemer.
- Dessverre er det ikke mange som lytter til Linus fra lintøyskapet. Men på julaften blir han ofte tatt frem og da blir det nesten bestandig en trivelig og hyggelig julaften.
Duk, dak, dute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar