786. Historien om Tor Tyrihjelm
- Tor Tyrihjelm er en spesiell plante, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Hvordan da, spurte M.
- For lenge siden, den gangen de gamle norrøne gudene vandret omkring i Norge, var det en av gudene som het Tor som ble både svett og sliten mens han gikk i skogene. Hvor han skulle hen, var det ingen som visste. Han visste det knapt selv så utslitt var han. Da han endelig kom til en bekk, fylte han hjelmen med friskt og klart vann og drakk. Av en eller annen grunn, kanskje fordi det var så varmt, glemte han hjelmen. En liten plante begynte å vokse under hjelmen. Den strevde fælt for å komme opp og ut i lyset, men greide ikke å få av seg hjelmen. Det var slik den fikk navnet sitt, Tor Tyrihjelm.
- Den dag i dag kan du finne ham i skogen, men du må passe deg, for Tor Tyrihjelm er svært giftig. Derfor er det ikke så mange som besøker Tor der han står i skogbunnen og strekker seg mot den blå himmelen som han har fått blåfargen sin fra.
- Noen humler kommer på besøk, men siden han har gjemt nektaren sin helt øverst i hatten, er den ikke lett å få tak i.
- Når Tor Tyrihjelm ikke har humlebesøk, har han god tid til å tenke. Han husker godt den gangen den guden som het Tor, var på vandring rundt om i Norge. Guden visste at han hadde glemt hjelmen sin et sted, men husket ikke hvor. Han syntes nok at blomsten til Tor Tyrihjelm lignet litt, men den var alt for liten til hodet hans, så derfor ble den stående.
- Guden Tor lette og lette. Noen ganger ble han så sint og irritert at han slo i fjellet med hammeren sin. Det var slik dalene i Norge ble til. Du kan se dem den dag i dag som store søkk mellom fjellene. Andre steder ble det store sjøer der han hadde slått i sinne med hammeren. Han spurte også fiskene i vann og elver om de hadde sett hjelmen hans.
- En gang fikk han Lasse Laks i tale, men Lasse ble så redd da han hørte tordenstemmen til guden at han forsøkte å stikke av. Da fikk Tor tak i ham med neven og klemte til rundt halen av alle krefter. Det er derfor det går an å løfte en laks etter halen den dag i dag. Så hardt klemte Tor.
- Tor Tyrihjelm er glad han ikke var Lasse Laks den gangen. Guden fant aldri igjen hjelmen sin. Heldigvis sluttet folk å tro på ham og etter hvert ble han borte. Det var en lettelse for Tor Tyrihjelm, og han trengte ikke å gjemme seg lenger. Det er derfor vi kan se ham rett som det er i skogen. Men fremdeles våger han ikke å vokse i snaufjellet i tilfelle guden skulle finne på å komme tilbake.
Hjilm, hjalm, hjute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar