799. Historien om Smekk Smed
- Her en kveld hørte jeg en merkelig lyd, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M. – Smekk, smekk, smekk, sa det.
- Hva var det, spurte M.
- Lyden kom fra en liten og gammel smie, men det var ingen der. Litt lenger bort var en større smie, og jeg gikk inn der.
- Der stod en smed og smidde på et stykke rødglødende jern.
- Du smir, sa feen.
- Ja, jeg gjør så, sa Smiulf Smed, for det var navnet hans.
- Du vet vel ikke hva for en lyd jeg hørte i smia rett oppe i veien her?
- Jovisst vet jeg det, sa Smiulf. – Det var nok gamle Smekk Smed, Ja, han døde for flere hundre år siden, men av en eller annen grunn holder han på fremdeles. Det er ingen som har sett ham. Vi hører bare lyden av smedhammeren der oppe i stille kveldsstunder. Kan hende var det noe han ikke ble ferdig med å smi den gangen.
- Jeg gikk tilbake, sa feen til M. Fremdeles hørte jeg lyden. Smekk, smekk, smekk, sa det hver gang hammeren traff ambolten. Jeg kastet inn en god porsjon med stjernestøv før jeg åpnet døren. Der stod en gammel mann. Jeg hilste og spurte hva han het.
- Det er det ingen som har spurt om på flere hundre år, var svaret.
- Nå har jeg stått her og smidd og smidd. De som åpner døren, bare ser seg om før de går igjen som om de ikke ser meg. Men navnet mitt er Smekk, Smekk Smed. Det var jeg som smidde jernnaglene som holdt Ormen Lange sammen, langskipet til kong Olav Tryggvason. Det gjorde jeg for over tusen år siden. Langskipet forsvant. Det samme gjorde kong Olav, men jeg står her og smir slik jeg gjorde den gangen. Det rare er at alt jeg smir, blir borte når det er ferdig, og så må jeg begynne på nytt. Jeg forstår ikke hva som foregår.
- Jeg tror jeg kan hjelpe deg, sa feen. – Jeg har hørt om slike som deg før. De bare sovnet og så våknet de opp i en annen tid og forstod ingen ting. Noen ganger ble de sett av folk, men som regel var de usynlige. De laget bare merkelige lyder, særlig om natten. Folk trodde det var spøkelser og gjenferd. Det er ikke annet å gjøre enn at jeg hjelper deg tilbake dit du kom fra. Det skal jeg greie med tryllestaven som jeg har her.
- Kan du virkelig det, spurte Smekk Smed.
- Det skal vi se på, svarte feen. – Jeg berørte ham tre ganger i pannen med tryllestaven. Så begynte alt omkring oss å løse seg opp før vi stod utenfor en liten smie et stykke unna de andre husene. Fuglene kvitret, sola skinte og fluene surret, og det var helt, helt stille. Himmelen var blåere enn den pleide å være. Nede ved stranda hørte vi begge to øksehugg.
- De telgjer eikeplanker for å lage et nytt langskip, sa Smekk Smed og smilte. – Jeg har hørt den lyden før.
- Han åpnet døren til smia og gikk inn.
- Sannelig! Der ligger alle jernnaglene jeg har smidd. De som ble borte. Takk og lov for at jeg er tilbake, sa Smekk og tok feen i hånden.
- Du kan se selv, sa hun og viste hånden til M. Den var svart etter håndtrykket til Smekk Smed.
Smikk, smakk, smute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar