813. Historien om Klara Kusopp
- Du har sikkert sett henne i skogen, Klara Kusopp, sa fru Fantasia og flyttet på hodeputen før hun satte seg ned ved siden av M. – Hun er stor og brun og vokser mange steder.
- Det er mange som liker å spise henne. Navnet sitt har hun fått fordi Kranselin Ku og familien hennes elsker å spise Klara når hun kommer opp om høsten. Men jeg tror like godt vi tar oss en tur ut i skogen og prater med henne.
Feen tok en god neve med stjernestøv og dermed fløy begge to over grantoppene opp mot Oftenåsen. De landet i en åpning i skogen. Men hvor var Klara Kusopp?
- Kanskje hun ikke er kommet opp ennå, undret M. – Eller Kranselin Ku har vært her og forsynt seg?
- Hei, hørte de noen si bortunder en haug med kvist og kvas. – Er det bare dere?
- Hvorfor vokser du her, spurte M.
- Egentlig vokser jeg ikke her, svarte Klara. – Jeg holder til under jorda rundt omkring her hele året. Egentlig kunne jeg kommet opp overalt med hodet mitt, men jeg er litt nøye på akkurat det. Du skjønner at røttene mine er rundt omkring i hele området her. Når det er tid for å komme opp over bakken, pleier jeg å se meg omkring. Det gjelder å finne et trygt sted hvor det helst ikke er lett for kuer, hjort og andre dyr å finne meg. Mange andre sopper er ikke så nøye på det. Bleik Blekksopp er en av dem. Han vører ingen ting og vokser gjerne opp gjennom asfalt og betong om han føler for det.
- Jeg vet ingen som er så sterk som Bleik. Men det hjelper ham jo ikke. Hvis noen tobeininger ser ham komme opp, blir han plukket. Bleik er nemlig en av de beste matsoppene som finnes. Da er det greiere å være en seig kusopp slik som jeg. Jeg blir aldri plukket. Og nå som det knapt er noen kyr som blir sluppet på beite i skogen, får vi stort sett være i fred. Hadde det bare ikke vært for alle sauene som tusler rundt omkring både sommer og høst. Fålvar Fåresopp er knapt å finne i skogen lenger. Derfor har sauene begynt å spise meg i stedet. Jeg pleier å si til dem at de må være forsiktige og ikke spise så mye sopp. Gjør de det, kommer det noen og tar ullen deres om høsten og litt senere blir de til fårikål alle sammen, men tror du de hører på meg? Når de blir slaktet på senhøsten, er det for sent.
- Det er i det hele tatt veldig vanskelig å fortelle andre hva som er fornuftig å gjøre. De fleste liker å gjøre akkurat hva de har gjort i alle år. Derfor trives jeg i grunnen godt med å være en enkel kusopp. Jeg vet hvem jeg er, og mesteparten av året holder jeg meg fornuftig nok under jorda. Nå gleder jeg meg til vinteren, for det er en fredelig tid for oss i soppfamilien her på Oftenåsen.
Ift, oft, ute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar