809. Historien om Valborg Vassarve
- Hvor lenge skal jeg stå her og vente, spurte Valborg Vassarve da jeg forbi henne i kveld.
Fru Fantasia satte seg ved siden av M i fotenden av senga.
- Hva svarte du da, spurte M.
- Hva er det du venter på, spurte jeg.
- Den som visste det, sa Valborg Vassarve.
- Nå har jeg ventet så lenge at jeg tror jeg snart går i frø. Det gjør jeg forresten hvert eneste år når tiden er inne. Stjernene på himmelen blinker til meg hver eneste dag og lurer på hva jeg holder på med. Nå har vi sett deg titte opp på oss så lenge vi kan huske, sier de, men aldri skjer det noe. Hva kan jeg gjøre, sa Valborg Vassarve og så opp på meg. – Hver gang jeg flytter bort i gulrotsenga, kommer Gregersen og luker meg. Det er ikke noe trivelig i det hele tatt.
- Kanskje du bør gjøre det beste ut av det der du vokser. Du får sikkert besøk av mange insekter som du kan prate med?
- Jeg har da forsøkt det, men mange av dem bare begynner å spise av meg. De sier ikke en gang takk for maten når de er ferdige. Rett som det er, legger de eggene sine på meg, og larvene som kommer ut, er ikke tilsnakkendes i det hele tatt. De bare spiser og spiser helt til de forsvinner og blir til sommerfugler.
- Jeg har forsøkt å snakke med Gregersen og Sally Salat. Siden det er så mange som liker meg, kunne jo jeg få en plass i grønnsaksengene, jeg også, men det har Gregersen sagt nei til. Jeg har da prøvd meg noen ganger og har nesten danket ut Sally, Det som skjer da, er at begge to blir sure og Gregersen spar om hele salatsenga. Da kommer gjerne Grev Grevling innom nattestid for å stikke meitemark.
- Egentlig skulle jeg ønske at jeg kunne komme opp på stjernehimmelen. Det skjedde jo før med mange av de gamle greske gudene og heltene. Hvordan de fikk det til, vet jeg ikke, men der oppe henger de den dag i dag. Akkurat slik som Orion. Jeg har hørt at han ble flyttet opp dit fordi gudene var redde for at han skulle drepe alle dyrene på jorda.
- Du trenger ikke å bekymre deg, sa jeg til Valborg Vassarve. – Om du ikke vet det selv, så er du allerede der oppe på stjernehimmelen. Alle de andre stjernene du ser rundt Orion, er speilbilder av deg selv.
- Mener du det, spurte Valborg.
- Ja, det er like sikkert som at jeg heter fru Fantasia og at jeg i morgen skal fortelle godnatthistorie nummer 810 for M.
- Nå ble jeg glad, svart Valborg Vassarve.
Fortill, fortall, fortute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar