1001 godnatthistorier - 952. Historien om Iselin Isklatrer

 

952. Historien om Iselin Isklatrer

-          Iselin Isklatrer er litt annerledes enn de fleste andre, sa fru Fantasia og glattet på putetrekket før hun satte seg ned ved siden av M.

-          Hvordan da, spurte M.

-          Hun liker seg best når det er godt med kuldegrader.

-          Det er det jo mange som gjør. Skiløpere, skøyteløpere og mange andre. Jeg synes også det er fint med vinter, men ikke hele året.

 

-          Når det blir varmere i været om våren, drar Iselin til fjells så høyt hun kan komme. Når det er slutt på solid og hard is, arbeider hun i et fryselager. Der er temperaturen tjuefem kuldegrader, og der trives hun. Hjemme passer hun på å ha det kaldt inne. På soverommet skal det helst være ti kuldegrader. Da sover hun best.

-          Det høres veldig kaldt ut?

-          Når hun har edderdunsdyne og nattsokker og nattlue, går det helt greit. Kan du gjette hva yndlingsdesserten hennes er?

-          Det må være iskrem?

-          Helt riktig! Og iskrem er det nok av på fryselageret der hun arbeider. Iselin har smakt på dem alle sammen. Det er viktig at iskremen har god smak når den blir kjørt ut til butikkene. Iselin vet ikke helt hvor mange sorter det er på fryselageret, men det er mange. Siden det er høyt under taket i iskremlageret, må Iselin klatre opp for å sjekke at butikkene får den iskremen de har bestilt.

-          Det må være en fin jobb, sa M. – Tenk å kunne spise så mye iskrem du vil!

-          Når Iselin har ferie, pleier hun å reise til Sydpolen. Ikke noe sted i verden er det så mye is som der. Ved juletider er den fineste tiden på Sydpolen. Julaften har de som bor på Sydplen iskrem til dessert. Da er det lyst døgnet rundt. I juni er det også fint selv om det er helt mørkt. Da kan hun legge seg ned og se på sydlyset som lyser opp nattehimmelen.

-          Heter det ikke nordlys?

-          Nordlys er i nord og sydlys er i syd. De ser nesten akkurat like ut.

-          Hvorfor liker Iselin seg så godt i området ved Sydpolen? Det meste er jo flatt der?

-          Det er noen fjell også, sa feen, - men mange ganger blåser det så mye der at det går an å klatre når det er flatt. Det fine med det er at hun ikke kan falle ned og slå seg.

-          Men hun jo bli blåst ut på havet?

-          Iselin passer på å holde seg så nær Sydpolen at det vil aldri skje.

-          Det høres skummelt ut, sa M. – Og kaldt er det sikkert også.

-          Det bryr ikke Iselin seg om. Dess kaldere, dess bedre, mener hun. Dessuten er hun på jakt etter den iskremen som Roald Amundsen la igjen den gangen han var på sydpolsferd i 1911.

-          Det har jeg aldri hørt om.

M så ut som et spørsmålstegn.

-          Det er det knapt noen andre som har hørt om heller, og Roald Amundsen sa det heller ikke til noen. Hele veien inn til Sydpolen la ekspedisjonen hans igjen matlagre med iskrem til dessert. På veien tilbake hadde de det så travelt at de ikke rakk å spise opp alt sammen. Derfor ligger det både mat og iskrem igjen på veien dit.

-          Kan det være sant?

-          Det er ingen som vet sikkert, men Iselin Isklatrer håper hun en dag skal finne iskremen.

Krem, kram, krute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Forskere frykter at feriereiser forsterker virkningen av miljøgifter

 

Forskere frykter at feriereiser forsterker virkningen av miljøgifter

Forskerne undersøker om den stadig mer intense turismen gjør at klimaendringene og miljøgiftene som menneskene i Norge utsettes for, virker enda sterkere.

Atle Zeiner privatjournalist

fredag 29. april 2022 - 04:30

De norske turistene er blitt stadig flere. Når det blir ferietid, reiser horder av nordmenn sydover for å nyte sol og god mat og drikke. Det skaper en helt spesiell mulighet til å komme turistene på kloss hold. Mange steder oppstår nærmest kaotiske tilstander når solhungrige nordmenn dukker opp.

– Vi har indikasjoner på at de norske turistene blir stresset når de samles på turiststedene, forteller en forsker.

I nesten ti år har forskeren nærmest levd med turistene, forsket på dem og er i stand til å kjenne igjen mange enkeltindivider.

Pandemien hjalp forskerne

Men er det virkelig slik at turismen har en slik negativ påvirkning på norske turister?

For å kunne svare på det, hadde forskerne trengt en kontrollgruppe å sammenlikne med – det vil si nordmenn som ufrivillige må holde seg hjemme.

Men hva om alle turistene kunne bli borte slik at forskerne fikk sitt sammenlikningsgrunnlag? Rett og slett et år uten turisme? Nokså utenkelig.

Men så kom korona, og dermed senket stillheten seg over ferielandene – og de norske turistene.

Forskerne har hatt to gode sesonger i felt. De samlet inn data og gjorde sine observasjoner i det stille året 2020. Året etter var de tilbake på nytt feltarbeid – men da var turiststrømmen også tilbake, og vel så det i flere land.

Mange stressfaktorer

Men det er ikke bare andre turister som stresser norske turister. Et stort forskningsprosjekt har startet opp der målet er å finne ut hvilke virkninger også andre menneskeskapte stressfaktorer har på turistene – som klimaendringer, endret kosthold på reisedestinasjonene, og ikke minst ulike former for forurensning, særlig miljøgifter.

– Miljøgiftene er skumle. På grunn av sin lange nedbrytningstid hoper de seg opp i biologisk vev, og ikke minst i det tykke fettlaget som omslutter kroppen til overvektige turister – som befinner seg nærmere toppen i næringspyramiden, blir det påpekt.

Miljøgifter omfatter tusenvis av stoffer og kan overføres via maten og fra generasjon til generasjon. Forskerne ser særlig på polyklorerte bifenyler (PCB) – en gruppe industrikjemikalier som, fram til de ble forbudt for over 40 år siden, ble brukt i enorme mengder, og mye havnet i naturen. Miljøgiftene er mer utbredt på turiststeder som nordmenn besøker sammenlignet med Norge.

Forskerne ser også på nye miljøgifter, som klorparaffiner. De brukes i store mengder som flammehemmere i en rekke forbruksartikler.

Kjøtt eller fisk?

For noen år siden ble norske turisters diett og miljøgiftstatus undersøkt. Prøvene ble analysert for såkalte nitrogenisotoper og kunne dermed se på hvilket nivå i næringskjeden turistene spiser. Resultatet var klart:

– Grupper av norske turister i Syden foretrekker kjøtt framfor fisk. Turistene og restaurantene lærer av hverandre, og det blir mer og mer kjøtt på menyene.

Kjøtt er høyere oppe i næringskjeden enn fisk, og dermed blir turistene enda mer utsatt for å få i seg miljøgifter.

– Man fant ut at kjøttspiserne har opptil fire ganger mer PCB i fettlaget enn fiskespiserne, og dobbelt så høyt nivå av kvikksølv i huden.

Om forskningsprosjektet:

MULTITOURIST: Effects of multiple stressors on Norwegian tourists abroad.

• Et internasjonalt forskningsprosjekt, finansiert av Forskningsrådet.
• Studerer virkninger av flere stressfaktorer på norske turister – som forurensning, forstyrrelser fra andre turister, klimaendringer og ernæringsstatus.
• Hvordan påvirker disse faktorene dyrene samlet sett?

Påvirker det norske turister?

På hvilken måte kan dette påvirke turistene?

– Fra studier av andre dyr ser vi at høye nivåer kan svekke immunforsvaret, forstyrre hormonsystemet, redusere fruktbarheten og føre til kreft. Vi vet ikke om disse uheldige virkningene også gjelder turistene. Det skal man nå finne ut av.

De har stor grunn til å tro at også turistene rammes negativt:

– Vi ser at nivåene overstiger terskelverdiene for sannsynlige negative helseeffekter for de fleste turistene og negative helseeffekter hos noen av kjøttspiserne, blir det påpekt.

Ser alt samlet

Forskerne er spesielt opptatt av det ennå lite utforskete multistresset som oppstår når flere stressfaktorer opptrer samtidig – som forurensning, endring i matfat og forstyrrelser. Dette gjenspeiles i MULTITOURIST-prosjektet. De ser der for første gang på hvordan flere trusler mot de norske turistene samlet påvirker dem.

– Fra studier av andre organismer vet vi at når flere negative forhold oppstår sammen, blir effekten av den enkelte stressfaktor større enn ved bare å addere dem – altså det vi kaller synergi. Vår hypotese er at dette også gjelder turistene, forteller en forsker.

Det vises til at så lenge fettet er lagret i turistens kropp, gjør miljøgiftene trolig liten skade. Men når matbudsjettet ikke gir rom for nok mat og sunn mat og turistene er i dårlig hold, kanskje på grunn av klimaendringer, må fettet forbrennes.

– Da begynner miljøgiftene å sirkulere i kroppen og kan nå vev og organer der de kan gjøre stor skade, advares det om. Ekstrem slanking eller ekstrem fasting er aldri helsebringende.

Viktige resultater

– Vi har en fabelaktig tilgang til data – som vi har samlet inn selv som del av MULTITOURIST, og som vi har hentet inn fra tidligere arbeid, forteller en forsker.

Resultatene forskerne kommer fram til, kan bli viktige i arbeidet med internasjonal regulering av miljøgifter og med å sikre bærekraftig turisme.

– Og ikke minst blir resultatene viktige for å forstå hvordan stressfaktorer samlet sett påvirker nordmenn som reiser lite sammenlignet med turister som reiser mye. DETTE VAR ET SAMMENSURIUM AV MYE RART – KAN DET VÆRE FALSKE NYHETER?