926. Historien om Pieter Pyton
- Nå får det være nok, sa Pieter Pyton da jeg møtte ham i dag.
- Nå har du fortalt godnatthistorier i lange tider, og jeg har ennå ikke kommet med!
Fru Fantasia satte seg ned på sengekanten ved siden av M.
- Jeg tenkte jeg skulle ta ham med hit, men han er for tung og lang. Dessuten tror jeg du ville blitt redd om han begynte å krype rundt i soverommet. Ingen andre slanger er så lange som nettopp Pieter og familien hans.
- Derfor må vi hilse på ham der han holder til i Sydøst-Asia. Pieter gjør ikke så mye av seg og er heller ikke lett å se på grunn av fargetegningene sine. Da fargene ble delt ut til slangene, var Pieter heldig og stod først i køen og kunne velge og vrake i fargeskrinet. Andre slanger var ikke så heldig og måtte nøye seg med fargene som ble igjen. Noen av dem ble faktisk grønne av misunnelse, noe som er tydelig den dag i dag.
- Jeg drysser en liten porsjon stjernestøv over deg, så skal vi se om vi ikke finner Pieter Pyton.
Dermed suste de gjennom luften mot sydøst og landet ikke før de kom til en bred elv som rant gjennom en stor skog. Det var grønt og veldig varmt og et yrende liv av sommerfugler og insekter. Maur krøp omkring på bakken og fugler kvitret i trekronene.
- Er det dette som kalles jungel, spurte M.
- Ja, svarte Pieter Pyton og løftet hodet.
- Å, nå skvatt jeg, ropte M. – Du er mye større enn jeg trodde.
- Du trenger ikke være redd, sa Pieter, for jeg har nettopp spist, og da trenger jeg ikke spise på en hel uke. Nå ligger jeg bare her og slanger meg. Har du lyst, kan du bli med på en svømmetur i elva.
- Er ikke det farlig, da?
- Når du er sammen med meg, er det ikke noe å være redd for. Jeg er nesten aldri redd, sa Pieter.
- Det er fordi du er så stor.
- Nei, det er fordi jeg bestandig er forsiktig. Det er derfor jeg er blitt så stor og lang. Jeg har sett nok av dem som tror de er noe mer enn de er. Lenge går det bra inntil det en dag skjer noe. Jeg bryr meg ikke om alle tøffingene som driver og kjekker seg. Hvorfor skal jeg gjøre det? Jeg er den jeg er og er fornøyd med det. Det er derfor det ikke er noen slanger som er lenger enn meg. Bortsett fra hageslanger, da, men de er jo ikke ekte slanger.
- Det er jeg ikke sikker på om Hagbart Hageslange er enig i, svarte M.
- Hagbart har jeg aldri hørt om.
- Det kan nok stemme, sa M. – Hagbart våknet en morgen og trodde han bare hadde drømt, men han hadde vridd så mye på seg i søvne at han bare var en eneste stor knute.
- Det gikk ikke bedre enn at Gregersen måtte kutte ham i småbiter for å løse floken.
- Det var det jeg visste at Hagbart ikke var en ekte slange. Vi ordentlige slanger finner oss ikke i slikt. Men nå må jeg visst krype videre. Du får sove godt, sa Pieter Pyton og forsvant inn i jungelen.
Sling, slang, slute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar