940. Historien om Tverk Tvare
- Hvem har du med der, sa M da fru Fantasia satte seg ned på sengekanten.
- Det er Tverk Tvare, sa feen.
- Jeg trodde først det var Vivi Visp, men hun ser vel ikke slik ut.
- Du har ikke en bolle i nærheten, spurte Tverk. – Jeg føler meg aldri vel om jeg ikke har kontakt med en skikkelig bolle, helst en av keramikk. Plastboller kan til nød gå, men jeg liker dem ikke.
- Det skal jeg ordne, sa M og gikk ut på kjøkkenet.
- Det var bedre, sa Tverk Tvare. – At det er gått et lite skår av bollen, gjør ikke noe. Da ser jeg at den er laget av keramikk.
- Det der hendte i oppvasken for noen år siden, sa Bolette Bolle. – Vanligvis forlanger jeg å bli vasket alene. Det skal ikke mer til enn et lite slag før det går skår av meg. Men det går jo ikke an å se ny og ubrukt ut hele livet.
- Du har iallfall fin og blank glasur, sa M. - Det er jo en trøst. Ikke alle har det.
- Det er derfor jeg liker Bolette Bolle, sa Tverk. – Hun er så blank og fin. Dessuten liker hun å fortelle eventyr mens jeg arbeider. Ikke noe er så morsomt som eventyr. Særlig liker jeg eventyret om Askeladden og de gode hjelperne.
- Det var han som skulle bygge et skip for kongen som kunne gå både til lands og til vanns, spurte M.
- Det stemmer, sa Tverk. – Først dro eldstebroren Pål ut i skogen. Han fikk niste av mor sin og slengte nisteskreppen på ryggen. På veien møtte han en gammel mann som spurte hva han skulle.
- Jeg skal lage trau til far min, for han liker ikke å spise av samme fatet som oss andre.
- Trau skal det bli, sa mannen, - men hva har du i skreppen din?
- Møkk, svarte Per.
- Møkk skal det bli sa mannen.
- Vel fremme i skogen satte Per i gang med å hugge og tømre, men det ble ikke annet enn trau og trau, sa Tverk. - Da han åpnet skreppen, var det ikke akkurat mat i den. Snart ble han sulten og lei og slengte skreppen på ryggen og øksen på nakken og lakket oppover bakkene til han kom hjem. Bedre gikk det ikke med Pål da han forsøkte. Alt gikk på tverke.
- Men Askeladden vant prinsessen og halve kongeriket til slutt, sa M.
- Det er hva jeg liker med eventyrene, sa Tverk Tvare. – Alt ender vel til slutt. Bolette Bolle kan ikke bare fortelle eventyr. Når jeg kommer til henne, spør hun gjerne hva jeg skal lage. Da kan jeg svare graut. Graut skal det bli, svarer Bolette, og graut blir det. Vivi Visp og Hjulian Hjulvisp har prøvd å si det samme, men det virker ikke for dem når de driver på i plastbollene sine.
- Jeg tror det er fordi jeg er laget av toppen til Furhild Furu, avsluttet Tverk Tvare.
Tverr, tvarr, tvute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar