949. Historien om Tom Tyv
- Jeg snakket med Tom Tyv i forgårs. Han satt på en benk og var litt stur og lei, sa fru Fantasia og slo seg ned ved siden av M på sengekanten.
- Hvorfor var han lei seg, spurte M. - Skulle han ikke ut å stjele om natten?
- Nei, det var akkurat det. Konrad Konstabel var ute og patruljerte hver eneste natt, og det var ikke noe Tom Tyv kunne gjøre med det. Nå hadde han bestemt seg for å bli et bedre menneske. Det skulle være slutt med stjelingen.
- Han hadde pakket bort sekken sin for godt, sa han. Nå skulle han gjøre andre ting. Han ville leve et bedre liv. Tom hadde bestemt seg for å bli tidstyv.
- Tidstyv? Hva er det for noe rart?
- Det lurte jeg også på, sa feen, - så meg måtte spørre ham.
- Jeg skal ta fatt i øyeblikkene, sa Tom. – For eksempel når jeg ser en vakker blomst. Jeg går bort til den, ser på fargene og kjenner duften. Dermed har jeg stjålet et lite øyeblikk ut av tiden.
- Hva gjør han med de øyeblikkene, måtte M spørre. – Putter han dem i sekken sin?
- Det lurte jeg også på, sa feen. – Da jeg spurte Tom Tyv om det, måtte han le.
- Nei, det går ikke. Jeg tar vare på dem inne i meg selv. Hvor jeg putter dem, vet jeg ikke, Kanskje inne i hodet mitt? Iallfall kan jeg når som helst ta frem det øyeblikket hvor jeg plukket en liljekonvall, snuste inn liljekonvallduften og så de vakre hvite småklokkene.
- Det hørtes artig ut, sa M. – Akkurat det kan jeg også få til.
- Tom syntes dette var mye bedre enn å dra på tyvetokt om natten. Nå kunne han i stedet stoppe opp i furuskogen og kjenne lukten av furunåler og betrakte sollyset som sildret ned gjennom greinene. Eller han kunne gå ut på et grønt moseteppe, glede seg over den rene grønnfargen og kjenne den myke mosen under føttene.
- Når som helst kunne han ta frem disse øyeblikkene og glede seg over dem, sa han. – Eller han kunne spise en brødskive med meierismør og brunost og kose seg med smaken og ta vare på det øyeblikket.
- Det der hørtes interessant ut, mente M. - Alt for ofte spiser jeg bare maten min uten å tenke på hva jeg gjør.
- Slik må det være, sa feen, - vi kan ikke stoppe opp hele tiden og forsøke å stoppe tiden, men kan hende noen ganger. For eksempel når svarttrosten synger om våren, går det an å stanse og ta vare på det øyeblikket. Tom Tyv har iallfall funnet ut at det er mye bedre å samle på gode øyeblikk enn å samle på tyvegods.
Blikk, blakk, blute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar