tirsdag 21. januar 2020

1001 godnatthistorier - 167. Historien om Bacterium Bacillus


167. Historien om Bacterium Bacillus
-          Har du sett i et mikroskop noen gang, sa fru Fantasia da hun slo seg ned ved siden av M.
-          Nei, hva er det for noe, spurte M.
-          Det er en slags innretning hvor du kan se ting som er så små at du ikke kan se dem med øynene. Du kan for eksempel se bakterier som er bitte bitte små.

-          Bakteriene er så små at det kan være hele førti millioner av dem i ett gram jord. 40.000.000 – det er mange det. I hele Norge er det bare fem millioner mennesker – 5.000.000. Noen har regnet på det og tror de har funnet ut at i hele verden er det omtrent fem kvintillioner bakterier – 5.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000 – fem med tretti nuller etter seg. En kan også si at fem kvintillioner er fem tusen kvadrilliarder, eventuelt fem millioner kvadrillioner. Det er så mange at det er umulig å forestille seg det.
-          Tenk bare om alle disse bakteriene skulle stille seg i kø.
-          Det er en ting som er sikkert og det er at Bacterium Bacillus iallfall ikke er alene i verden. Han har en kjempestor familie. Sannsynligvis er han ikke en han og ikke en hun heller. Bakterier formerer seg ved knoppskyting omtrent som Per Potet og Gjermund Gjær.
-          Bacterium Bacillus og familien hans har vært på jorda i mange milliarder år. Selv om han ikke er en han, så kaller jeg ham han. Han er over alt. I jorda, i lufta, i vannet, på huden din, kort sagt de fleste steder. Det vi vet, er at familien hans er så stor at vi ikke kjenner alle sammen.
-          En gren av bakteriefamilien er stavbakteriene.

-          En vanlig stavbakterie er kolibakterien Escherichia coli, men det er lettere å si Bacterium Bacillus. Den finnes i enorme mengder i tarmene. I tarmen er det nok av mat å spise for Bacterium. Når vi er sultne, så er det fordi Bacterium trenger mat. Får han det som han vil, så deler han seg i to omtrent hver tjuende minutt.

-          Etter bare 24 timer ville det vært fem tusen millioner eller fem milliarder bakterier som var utgått fra en Bacterium Bacillus.
-          Det fine med å være Bacterium Bacillus, synes han selv, er at han kan klare seg helt på egen hånd etter at han er delt. Han trenger ikke spørre noen om noen ting. Livet er greit og uten problemer. Han er voksen med en gang han blir født og trenger ikke gå i barnehage eller skole. Arbeidet hans er lett og han vet akkurat hva han skal gjøre.
-          I virkeligheten, mener han selv, så har han evig liv, for når han deler seg, flytter han raskt over i den nye bakterien. Alle bakteriene i den samme familien er egentlig ikke annet enn én stor organisme.
-          Bacterium Bacillus har lagt merke til at det er en ny art av tobeininger som kaller seg mennesker, som ikke liker ham noe særlig. Disse tobeiningene har forsøkt å bli kvitt ham på ulike vis med såpe og vann og mange andre midler, men har ikke fått det til i det hele tatt. At de ikke gir opp og heller finner på noe annet, er over forstanden til Bacterium Bacillus.
-          Vi burde heller samarbeide, har Bacterium forsøkt å si, men det er ingen av menneskene som hører på ham. Menneskene burde jo visst at de ikke har noen sjanse til å vinne.
-          Noen ganger tilbake i tiden har Bacterium blitt fryktelig sint. Da har han sendt ut pestbakterier bare for å si fra at menneskene måtte passe seg.  Et eksempel på det var Svartedauden for mange hundre år siden.
-          At menneskene aldri kan bli skikkelig voksne, forundrer Bacterium Bacillus mange ganger. Det må være fordi de forandrer seg hele tiden. Ikke greier de å holde fred med hverandre heller. Når menneskene roter det til, må bakteriefamilien trå til og rydde opp.
-          Jaja, tenker Bacterium Bacillus rett som det er.
-          De får drive med sitt, så driver jeg med mitt.
Mikk, makk, mute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

Ingen kommentarer: