171. Historien om Marvin Marsipan
-
Liker du hemmeligheter, spurte fru Fantasia da
hun kom innom denne kvelden.
-
Hemmeligheter er det mest spennende jeg vet,
svarte M. – Fortell!
-
Når butikken har stengt for dagen, det er da det
begynner å skje saker og ting der inne. Alle varene har holdt munn for ikke å
forstyrre kundene, men med en gang dørene er låst, setter de i gang.
-
Er det da aldri fred å få, mumlet Marvin
Marsipan for seg selv. Han var nettopp kommet inn i butikken, for det var bare
litt over en måned til jul.
Marvin hadde fått hedersplassen i
godterihylla, ikke langt fra kassen hvor folk betalte for varene. Han hevet
røsten og knitret i innpakningscellofanen.
-
Nå er det min santen på tide at dere tar til
vettet. Sist jeg var innom butikken her, snakket dere om akkurat det samme.
Hvem som smakte best, hvem som var sunnest, hvem som inneholdt mest og minst av
sprøytemidler og hvem som stod på den fineste plassen i butikken.
-
Hva ville folk tro om oss hvis de hørte hva vi
pratet om? De ville gå til en annen butikk. Hva skulle det bli med oss da? Vi
må slutte med all denne kranglingen og holde sammen. Det viktigste for oss alle
sammen er at vi blir kjøpt og spist.
-
Jeg vet at jeg ikke er så sunn som Abel Appelsin
eller så sur som Sine Sitron, men hva bryr jeg meg om det. Hvor lite trivelig
ville det ikke blitt ved mange bord om jeg ikke hadde vært der? Selvsagt er det
ikke fornuftig å spise seg stapp mett på meg. Det vet jeg godt. Men det er bare
jul en gang i året.
Dessverre ville ingen av de andre høre på Marvin Marsipan.
Marvin bestemte seg derfor at han ville bli kjøpt så fort som mulig. Allerede
neste dag lå han i handlekurven til Rasmus Rasmussen. Det var Reiulf som hadde
funnet frem til ham og lagt ham i kurven.
-
Husk på å få med konditorfarge, sjokolade og
andre ting som jeg liker, hvisket Marvin til Reiulf.
-
Og så litt ekte konjakk, sa han til Rasmus
Rasmussen da de gikk forbi Vinmonopolet. – Konjakk i marsipanen gjør susen når jeg
treffer Kaftein Kaffe og alle julekakene. Da blir det ordentlig voksenmarsipan.
Litt sterk på smaken, kanskje.
-
Jeg vil heller ha marsipanbrød med
sjokoladetrekk, sa Reiulf. – Det synes jeg er best. Da trenger jeg verken smør
eller pålegg på skiven.
-
Nei og nei, utbrøt Reidun Rasmussen og slo
hendene sammen da de kom hjem med varene. – Har dere kjøpt marsipan? Jeg visste
det var noe som manglet. Uten marsipan blir det ingen skikkelig jul.
Så satte hun og Reiulf i gang med å lage julemarsipanen. Det
var ikke fritt for at de måtte smake litt underveis. Det er halve moroa med å
lage julemarsipan. Det syntes iallfall Reiulf. Roger Rotte hørte at det var
ting som foregikk oppe på kjøkkenbordet. Når Reidun Rasmussen så et annet sted,
passet Reiulf på å kaste ned noen smuler til Roger som pilte tilbake til hullet
sitt.
-
Mmm, marsipanjordbær er det beste jeg vet, sa
Reiulf da skålen var full av bær som var så lekre at selv Jorunn Jordbær ville
blitt misunnelig.
Etterpå laget de mye smågodt. Det var så mange godsaker at
Reiulf ikke kunne dy seg. Han måtte smake på alle sammen.
Da alt var pakket i bokser og satt inn i matskapet på
øverste hylle, fikk Reiulf skikkelig vondt i magen.
-
Du har vel ikke tatt for mange smaksprøver,
spurte Reidun Rasmussen.
Reiulf ristet på hodet, men greide ikke å smile. Kan hende
hadde han forsynt seg litt for grådig mens moren ikke så på.
-
Det er jul bare en gang, tenkte han og tok seg
til magen.
Mig, mag, mute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar