169. Historien om Åge Åtselbille
-
I kveld har jeg med meg en liten bille til deg,
sa fru Fantasia og åpnet hånden. Se så fine farger den har. Jeg tok med meg
litt rusk og rask fra skogen for at han ikke skal bli redd.
-
Det er Åge Åtselbille. Han er litt redd nå, men
snart skal vi slippe ham ut igjen. Hvis du ser godt etter har han noen gule
børster ytterst på følehornene. Dem bruker han for å finne frem til døde fugler
eller mus. Han kan ikke se så godt på lang avstand, men lukte seg frem, det kan
han.
-
Når Åge har funnet en død mus, varsler han Åse
Åtselbille. Noen andre ganger kommer det flere åtselbiller til samme plassen.
Da kan det bli slåssing om hvem som eier musa. De billene som er størst, pleier
å vinne, men noen ganger blir de enige om å dele på den døde musa.
-
Da setter de i gang med å grave.
-
De graver et dypt hull under det døde dyret.
Etter å ha holdt på i mange timer dekker de over med jord slik at det ikke blir
så lett for andre dyr og insekter å finne musa. Deretter biter de av alt håret
slik at det blir en slags myk seng. Nå er det tid for å legge egg for Åse. Når
eggene klekkes er begge to på pletten og steller med larvene. De biter hull i
huden til musa og de gir til og med ferdigtygget musekjøtt til larvene. Det er
ikke mange biller og insekter som steller slik med larvene sine.
-
Både Åse og Åge har med seg noen små midd som
hjelper til med larvepasset. Mildred Midd og familien hennes fjerner utøy fra
larvene og holder dem rene.
-
Åge og Åse Åtselbille hører ikke til de mest
populære i blant insektene. Faktisk er de beryktet langt ut over insektverdenen.
Ingen fugler eller dyr liker å spise dem fordi de smaker vondt. Den kraftige
oransje fargen er et signal om at det er best å holde seg unna.
-
Dessuten er Åge en virkelig hissigpropp. Det er
noe alle insektene vet. Særlig Lauritz Løpebille. Lauritz støter på Åge rett
som det er. Når Lauritz ser at Åge vifter med børstene på følehornene, vet han
at nå er det like før det blir basketak. Da er Lauritz glad for at han er så
dyktig til å løpe.
-
Når det er midtsommerball i blomsterenga, er det
mye moro og konkurranser av ulike slag. På grunn av all treningen han fikk med
å løpe fra Åge Åtselbille, var det nesten bestandig Lauritz som vant
hundrecentimeterløpet.
-
Lauritz Løpebille husker den gangen han tapte
løpet. Det var fordi Åge Åtselbille, den juksemakeren, hadde alliert seg med
Marit Maurløve. Løpebanen var gjort klar dagen i forveien. Alt rusk og rask var
fjernet. I løpet av natten hadde Marit vært på ferde i den banen som var
reservert for Lauritz.
-
Ikke nok med at det var hull over alt i
løpebanen. Nede i hullene satt Marit Maurløve og familien hennes og bet Lauritz
i føttene slik at han nesten ikke kom fremover.
-
Lauritz ble eitrende sint, men det var ikke mye
han kunne gjøre. Han klaget til juryen, men den var full av Åges venner.
-
Det var derfor Åge Åtselbille fikk
førstepremien, en gyllen pokal full av deilig nektar.
-
Året etter var det Lauritz Løpebille sin tur til
å vinne. Da hadde han snakket med Eddie Edderkopp og fått ham til å legge ut
snubletråder for Åge.
-
Etter det ble hundrecentimetersløpet tatt ut av
blomsterballet. Ingen likte at det ble jukset så mye. Det viktigste var tross
alt å delta og ha det moro sammen.
Nektarin, nektaran, nektarute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar