1001 godnatthistorier - 168. Historien om Østen Østers

168. Historien om Østen Østers

-          Vet du hvem dette er, spurte fru Fantasia og la et stort skjell på nattbordet ved siden av M.

-          Nei, svarte M. – Hva kan det være for noe? Er det en stein?

-          Det kunne det nesten vært, for det er vel det han prøver å ligne på når han ligger på sjøbunnen. Nei, det er Østen Østers.

-          Åja. Han har jeg hørt om. Det er han som er stum som en østers.

-          Det kan nok stemme. Østen Østers åpner munnen rett som det er, men han sier aldri et eneste ord. Iallfall kan ingen høre noen ting.

-          Østen er svært familiekjær og liker seg best når hele familien er samlet.

-          Nå skal vi se om vi ikke kan få ham til å prate litt. Jeg prikker på ham med tryllestaven så åpner han han seg nok.

Det hørtes en surklende lyd da Østen åpnet seg. Litt etter begynte han å snakke. Stemmen var litt snavlete.

-          Dere får unnskylde meg om jeg ikke er helt klar i stemmen, sa Østen Østers. – Det er fordi jeg har vann i munnen. Slik er det med oss østers. Vi trekker inn vann hele tiden i tilfelle det er noen spiselige godbiter der. Det var enda bra at dere var i nærheten nå. Det er en ting som har plaget meg i mange år. Vi lå på østersbanken for lenge siden, og det kom et skikkelig uvær med store bølger. Plutselig fikk jeg i meg ett eller annet som jeg ikke kunne spise. Hva det var, vet jeg ikke, for jeg har jo ikke øyne. Jeg har forsøkt å sparke tingesten ut, men fikk det aldri til. Fremdeles ligger den der og irriterer meg. Hvis jeg åpner munnen, kan dere kanskje ta den ut?

M tittet inn i Østen Østers.

-          Men det er jo en perle. En vidunderlig perle. Så vakker. Stor er den også.

-          Hvis dere er snille og greie, så ta den perlen ut. Vær så snill.

M fant en tannpirker og lirket perlen ut.

-          Hold munnen oppe! Nå er den snart ute.

Østen Østers pustet lettet ut da perlen lå på nattbordet.

-          Det er synd du ikke kan se den, sa M til Østen. - Den er så fin.

-          Det er Petra Perlemor som lager den fine fargen, sa fru Fantasia. – Hun er mammaen til alle perler. Henne kan jeg fortelle om en annen kveld.

Etter hvert ble Østen Østers ganske pratsom. Han var absolutt ikke stum som en østers. Han pratet i vei som en foss. Det var tydelig at han var lettet for å ha fått ut perlen.

-          Jeg kan ikke se dere, sa han, - men jeg skjønner dere ikke er østers. Jeg visste ikke at det var andre skapninger i verden enn oss østers da jeg lå der på østersbanken. Jeg trodde det var hele verden og at vi var de viktigste skapningene i sjøen. Siden vi østers ikke kan se, bare føle og høre, er det ikke så mye vi får med oss. Vi er avhengige av hverandre og det er viktig at vi holder sammen. Noen ganger kommer Kåre Krabbe eller Hogne Hummer labbende. Da passer vi på å lukke oss. Både Kåre og Hogne er ganske dumme. De går og mumler for seg selv om hva de har tenkt å gjøre og vet ikke at vi østers hører alt de sier. Vi har så hardt skall at de ikke greier å knuse oss.

-          Nå håper jeg at dere vil sette meg ut i sjøen om ikke lenge. Perlen kan dere beholde som takk for hjelpen.

Østen Østers lukket munnen. Dermed ble han stum som en østers.

Stam, stum, stuteliute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?