1001 godnatthistorier - 173. Historien om Bryt Brekkjern

173. Historien om Bryt Brekkjern

-          Er det Snøfte Snekker som har glemt denne her ute, spurte hun M og holdt frem et brekkjern.

-          Bryt Brekkjern vil helst være innomhus når han ikke brukes. Hvis ikke blir han rusten og fæl.

-          Bryt Brekkjern er laget av stål, men ikke rustfritt stål. Han synes det er nok at han er laget av høylegert fjærstål som tåler en påkjenning.

-          Bryt er som skapt til å trekke ut spiker. Det er klart at Harald Hammer kan gjøre sammen jobben, men skaftet til Harald er så kort at Snøfte Snekker må ta i skikkelig for å få ut store spiker. Harald Hammer liker best å trekke ut småspiker.

-          Noe av det morsomste Bryt Brekkjern vet, er å trekke ut forskalingsspiker. Det fine med forskalingsspikerne er at de har dobbelt hode. Det er fordi de har vett nok til å vite at de skal kunne trekkes ut igjen så lett som mulig.

-          Når en forskalingsvegg av tre blir satt opp, blir spikerne aldri slått helt inn. Det gjør at Bryt Brekkjern får et godt tak under dobbelthodet. Hadde spikerne blitt slått helt inn, ville det ikke vært så enkelt å komme til under spikerhodet.

-          Når forskalingen er ferdig, kommer Semjon Sement og legger seg oppi. Når Semjon er blitt hard etter noen timer, kan forskalingen fjernes fort av Bryt Brekkjern.

-          En dag hadde Snøfte Snekker det så travelt på jobben at han helt glemte å ta med seg Bryt i verktøykassen. Bryt forsøkte å si fra, men det var ingen som hørte ham der han lå i gresset.

-          Etter at det var mørkt kom det noen tyver forbi. De fant Bryt og tok ham med seg.

-          Denne kan vi ha bruk for, sa de.

-          Enten han ville eller ikke, så måtte Bryt bli med.

-          Utenfor et stort hus stoppet tyvene. Det var mørkt i vinduene og det så ikke ut til at noen var hjemme. Da skjønte Bryt at dette ikke var vanlige tyver. Det var innbruddstyver. Dette kom til å bli skummelt. Skikkelig skummelt.

-          Bryt Brekkjern hadde hørt om innbruddstyver før. I matpausene på byggeplassene hendte det at praten kom inn på hvor viktig det var å passe på verktøyet slik at tyver ikke stjal det. Nå var han selv blitt stjålet og likte det ikke.

-          Da de kom opp til huset, la de fra seg Bryt under noen busker. Så ringte de på døra. De ventet en stund, men ingen svarte og det var helt mørkt inne i huset.

-          Bryt forsøkte å protestere, men til ingen nytte. Han ble satt inn i dørsprekken. Det kom en kraftig knirkelyd. Deretter gikk døra opp.

-          Heldigvis hadde Bryt lagt merke til noe som innbruddstyvene ikke hadde sett. Det var alarm i huset. Siden Bryt hadde vært med på byggingen av mange hus, visste han at det gjerne var mange sensorer i nærheten av inngangsdøra. Uten at noen så det, så greide han å klemme på en av sensorene og sette i gang alarmen. Det var en lydløs alarm som var knyttet til en alarmsentral. Det visste han.

-          Nå hadde ikke innbruddstyvene bruk for ham lenger, så han ble liggende igjen utenfor. Da de var vel inne i huset lukket og låste de ytterdøra for at det ikke skulle være så lett å se at det var ubudne gjester på ferde.

-          Noen minutter senere var en bil fra alarmselskapet der for å sjekke hva det var som hadde utløst alarmen. Det gikk knapt an å se at det hadde vært innbrudd, men da de fikk øye på Bryt Brekkjern, forstod de at noe var på ferde.

-          Vaktmennene ringte til politiet og litt etter kom en politibil med fulle sirener. Da ble det fart på innbruddstyvene inne i huset, og de stormet ut. Det gikk ikke bedre enn at de løp rett i armene til politiet.

-          Etterpå sa vaktmennene at hadde det ikke vært for Bryt, ville de nok reist fra stedet, for døra var låst.

-          Heldigvis for Bryt hadde han en merkelapp med navn og telefonnummer til Snøfte Snekker.

-          Snøfte? Det var et merkelig navn for en snekker, sa Konrad Konstabel.

-          Slik endte alt vel, og snart var Bryt Brekkjern tilbake i verktøykassa. Hver eneste kveld i flere uker måtte han fortelle hva han hadde opplevd til de andre. De ble aldri trette av å høre Bryt snakke om hva han hadde opplevd sammen med innbruddstyvene.

Bryt, braut, brute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?