271. Historien om Orvar Orrhane
-
Har du hørt lyden Orvar Orrhane lager tidlig om
våren ute på myrer og åpne områder i skogen, spurte fru Fantasia da hun kom inn
til M.
-
Nei, hvordan høres han ut?
-
Det høres ut som noen blåser bobler i vannet og
lyden høres langt, langt unna.
-
Hele vinteren har Orvar ventet på at våren skal
komme med lys og varme. Han har spist bjerkeknopper og annet som han har funnet.
Når Solfrid Sol endelig tar til å varme, har han gjort seg klar og kledd seg i
kjole og hvitt.
-
Selv mener han at det er ingen som er
staseligere i skogen enn ham. Når han attpåtil har ordnet seg med noen flotte
røde fjærbusker rett over øynene, kan det ikke bli bedre.
-
Orvar Orrhane løper frem og tilbake på myra og
forsøker å jage bort de andre orrhanene som forsøker å ta plassen hans mens han
buldrer og bråker alt han kan. Dette er noe Orvar liker. Han er en skikkelig
spradebasse de han løper omkring og kakler alt han kan.
-
En av grunnene til at han gjør dette, er at han
vet at det kommer folk rett som det er for å se på orrhaneleiken hans. Mange
mener at det ikke blir skikkelig vår før de har hørt Orvar Orrhane buldre på
Langmyra der han holder til.
-
Orvar leiker gjerne nær vannet hvis han kan. Da
kan han beundre sitt eget speilbilde. Noen ganger er han så opptatt av å speile
seg og beundre seg selv at han knapt vører noen ting. Dette vet Reidar Rev å
benytte seg av, den luringen.
-
Når orrhønene sitter som fjetret og lytter til
spillet til Orvar, greier Reidar å snike seg ubemerket inntil orrhaneleiken.
Han åler seg frem i gresset før han hopper frem og kniper en fet orrhøne.
-
Da hjelper det ikke at Orvar Orrhane gjør alt
han kan for å redde orrhøna. Reidar Rev bare forsvinner inn i granskogen og der
tør Orvar ikke følge etter. Inne skogen kan både Gaute Gaupe og Ulf Ulv lure,
og de er enda farligere enn Reidar.
-
Neste dag er alt tilsynelatende glemt og Orvar
spiller som før. Han holder på til det ikke er en eneste orrhøne som har tid
til å lytte på ham.
-
Hva gjør jeg nå, tenker Orvar. – Det har ingen
hensikt å spille når det ikke er noen som hører på meg.
-
Da er det tanken slår ned i det lille hodet hans
under de røde øyenbrynene.
-
Jeg lager et fugleorkester, sier han til seg
selv. – Det er jo en grunn til at det har vært så stille i skogen mens jeg har
holdt på. De andre fuglene har lyttet til meg. Litt kvitring har det nok vært,
men ikke så mye. Hva om jeg lærer de andre fuglene å synge? Hvis vi slår oss
sammen, kan vi lage det fineste orkester noen kan tenke seg. Vi kan holde på
helt til Nattfred Nattergal kommer, slik at han kan avslutte konserten.
-
Og slik ble det. Hver eneste vår kan vi høre den
vakreste konsert man kan tenke seg om man bare tar seg en tur ut i vårskogen.
Konsert, konsart, konsertute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar