lørdag 23. mai 2020

1001 godnatthistorier - 281. Historien om Mona Murerveps


281. Historien om Mona Murerveps
-          Jeg vet du er litt interessert i insekter, sa fru Fantasia og satte seg ned på sengekanten ved siden av M.
-          Jo, det er jeg, men Mysil Mygg liker jeg ikke. Jeg skjønner ikke hvorfor hun er ute etter meg hele tiden.
-          Da liker du sikkert ikke Mona Murerveps heller. Hun er ganske stikkete av seg.

-          Det går nesten an å se på henne at hun har brodd og liker å bruke den. Beskjedne og sjenerte insekter har ikke slike skarpe farger. Hvis du ser på Mona Murerveps, skjønner du se at hun ikke er en dame man skal spøke med.
-          Mona bygger ikke store bol som mange andre vepser. Hun har i stedet valgt å bygge seg et lite hus av leire fordi hun liker å bo for seg selv. Noen liker å bo i store boligblokker, andre foretrekker rekkehus eller eneboliger. Mona vil bo for seg selv, for da kan han gjøre som hun vil. Klart det er mer strev med å ha ansvar for et helt hus og mange vepselarver, men det er slik Mona vil ha det.

-          Ingen hjelper henne med byggingen. Når hun har lagt eggene sine inne i huset, begynner det virkelige strevet. De små larvene skriker etter mat, og det er Mona som må reise rundt for å finne passende insekter til dem. I starten må hun tygge småkrypene for dem for de er ikke flinke til å spise selv. Det tar litt tid før de skjønner hvordan de skal få i seg maten som Mona kommer flygende med.
-          En sommer fant Mona Murerveps at hun ville gjøre ting annerledes. Det ble alt for mye strev med å tygge maten og dele ut til larvene. Derfor bestemte hun seg for å legge bare ett egg i hvert hus. Når huset var ferdigbygd, fant hun en passelig stor larve, helst en sommerfugllarve. Etter å ha lammet larven med et stikk, puttet hun den inn i huset og murte igjen åpningen slik at larven ikke kunne krype ut. Deretter la hun ett egg inne i huset. Dermed var jobben gjort, og hun begynte å mure et nytt lite hus.
-          Noen ganger når det var lite mat å finne, forsøkte Mona å snike seg inn i bolet til Vigdis Veps. Der var det bestandig overflod av mat. En ting var å komme inn i vepsebolet. En helt annen ting var det å komme ut igjen med tyvegodset. Vaktvepsene var nøye med å kontrollere de som fløy ut.
-          Mona Murerveps hadde imidlertid lært et knep av noen i familien. Det gikk an å gnage et lite hull på siden av det store bolet og snike seg inn og ut på den måten. Siden det var ganske mørkt der inne, var det ingen som så at hun var litt annerledes enn de andre vepsene.
-          Det var ingen som merket om hun stjal en vepselarve eller ti. Rett som det var, la hun noen av sine egne egg inne i vepsebolet. At en del av vepsene i bolet til Vigdis Veps så ut som Mona, gjorde det lettere å slippe inn og ut, og livet som murerveps ble lettere.
Slipp, slapp, slute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

Ingen kommentarer: