284. Historien om Ludolf Lupin
-
Jeg så noen pene blomster i veikanten i dag, sa
M til fru Fantasia da feen satte seg på sengekanten. – De stod der og nikket i
vinden og hadde så fine farger.
-
Jeg kjente jeg ble ordentlig glad når jeg så
dem. Det var som et blomstenes 17- maitog.
-
Det kan ikke ha vært andre enn Ludolf Lupin og
familien hans, sa feen. - Det er ikke mange blomster som er like familiekjære
som Ludolf. Lupiner liker ikke å vokse alene. Det er derfor de passer på å
kaste frøene sine rundt der de vokser. Det skal ikke mer til enn at noen rører
de modne frøkapslene så spretter de opp og kaster frøene rundt omkring.
-
Dessverre er mange av de andre blomstene i
blomsterenga misunnelige på Ludolf. De synes han breier seg for mye slik at det
ikke blir plass til andre.
-
Ludolf forsøker så godt han kan å roe ned de
andre blomsterplantene, men får det ikke helt til. Kan hende skyldes det at
Ludolf er en innvandrer til Norge. De stedegne plantene liker best at alle ting
er slik de var i gamle dager. Da var det plass til alle i grøftekanten.
-
Balder Ballblom forsøker å roe det hele ned. Han
sier at det ikke er Ludolf Lupin som har trengt seg inn. Det er Veivesenet som
begynte å så lupinfrø langsmed veien for mange år siden.
-
I Norge er det plass til alle, sier Balder. –
Egentlig er alle plantene som bor i Norge innvandrere. Den gangen da
innlandsisen dekket nesten hele Norge, var det ingen planter her i det hele
tatt. Bare snø og is. Hvis vi tenker oss om, husker vi sikkert hva
besteforeldrene våre fortalte om hvordan plantefamiliene kom til landet da isen
trakk seg tilbake. Det var harde tider, men alle hjalp hverandre slik som gode
planter gjør.
-
Jeg er en gammel kjenning av Gjems Geitrams.
Gjems ligner faktisk litt på Ludolf Lupin. Han liker også¨å samle hele familien
rundt seg.
-
De to har til felles at de gjerne vokser der
ingen andre vil vokse. Der hvor det har vært skogbranner, er gjerne Gjems den
første som slår seg ned. Hadde det ikke vært for ham, ville mye jord blitt
vasket bort når det regner. Etter noen år kommer andre planter etter.
Balder Ballblom løftet på hodet sitt og så seg rundt. De
andre plantene lyttet.
-
Det viktige for oss planter i blomsterenga er at
vi holder sammen. Alle plantene har sin plass, men det er lov å flytte på seg.
Det er ingen som har enerett på voksestedet sitt. Veivesenet har sådd Ludolf
Lupin der hvor ingen andre planter vil vokse. Jeg er helt sikker på at det ikke
vil vare lenge før Ludolf slipper andre planter til.
-
Hvis vi ikke holder fred med hverandre, vet jeg
at granskogen kommer. Da blir det mørkt og trist i blomsterenga.
Alle blomstene nikket med hodet og var enige.
-
Det er fordi han har så stort blomsterhode, sa
lille Folia Forglemmegei. – Det er derfor Balder Ballblom er klok.
Klok, klak, klute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar