279. Historien om Flinleif Flint
-
Jeg fant en slik rar stein i fjæra i dag, sa M
da fru Fantasia satte seg på sengekanten.
-
Har du sett på maken, sa feen. – Jeg tror
sannelig det må være Flinleif Flint. Han er en sjelden gjest i Norge.
-
Hvorfor det, spurte M.
-
Flinleif Flint er utlending og har aldri bodd i
Norge. Det skulle ikke forundre meg om han kom helt fra England. Der er det mye
flint rundt omkring. La oss prate litt med ham.
Fru Fantasia fant frem tryllestaven fra drømmekappen og
drysset litt stjernestøv over steinen.
-
Hvordan står det til med deg, Flinleif, spurte
feen.
-
Ikke så aller verst, svarte Flinleif. – Det var
bra jeg ble funnet. Nå har jeg ligget på denne stranda i lange tider uten at
noen har sett meg. Jeg vet jo at jeg ser ut nesten som en vanlig stein slik at
det er lett å gå forbi meg. Nå er det nesten ingen som bryr seg om meg. Helt
annerledes var det i steinalderen. Da betydde jeg noe. Folk kunne lage
redskaper av meg. Økser, kniver og pilspisser.
-
Det var tider. Ingen var så populære som meg.
Jeg kunne brukes til det meste. Jeg tror steinalderen har fått navn etter meg.
-
Da jeg lå der nede syd i England, var jeg
forresten sammen med Kristine Kritt. Hun lå der i tykke lag ut mot havet, men
ingen var interessert i henne da. Det var meg folk var ute etter. Hva skulle de
med kritt når det var redskap av flint de trengte den gangen i steinalderen?
-
Siden ble alt annerledes. Helt plutselig ble det
slutt på å lage økser av stein. Det var bronse og jern som ble populært. Noen
begynte til og med å gå på skole, og da så Kristine Kritt sitt snitt til å
begynne på skole, hun også. Jeg ble bare liggende i hauger under krittklippene.
Hadde det ikke vært for at vi var mange sammen, ville det vært et trist liv. Vi
måtte høre på Kristine og hva hun fortalte om familien sin – noen av dem kom
til og med inn på universiteter og fikk kontakt med professorer og annet fint folk.
Derfor var jeg glad da jeg en kald vinter frøs inn i et isflak og drev bort fra
England. Det var slik jeg havnet her på denne stranda.
M så på fru Fantasia.
-
Hva kan vi gjøre for Flinleif Flint, spurt hun.
-
Kanskje vi kan bruke ham til det som han ble
brukt til i steinalderen. Vi kan jo lage et lite bål. Hvis du kan samle sammen
noe tørr ved, så har jeg en jernbit.
Flinleif ble i fyr og flamme.
-
Ja, sa han. – Sett i gang. Dette kan jeg.
Han ble så ivrig at han slo gnister da feen slo på ham med
jernklumpen. Og vips så begynte det å brenne i tørrkvisten.
-
Takk og pris for at du fant meg, sa Flinleif til
M. – Endelig kan jeg gjøre nytte for meg, jeg også.
Flint, flant, flute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar