1001 godnatthistorier - 289. Historien om Peik Pekingeser

289. Historien om Peik Pekingeser

-          I kveld skal jeg fortelle om hva som hendte da Peik Pekingeser ble med Jens Jogger på tur i blautmyra, sa fru Fantasia da hun kom inn til M.

-          Jens Jogger? Har du ikke fortalt om ham før. Var det ikke han som tok med Jofrid og Joar Joggesko på løpetur i myra? Men hvem er forresten Peik Pekingeser?

-          Peik er en liten hund. Egentlig litt rar. Han ser mer ut som en vaskemopp enn en hund. Jeg har ham med her.

-          Så søt han er, sa M.

-          Jo, han ser ganske så nusselig ut. Likevel kan han være en liten hissigpropp noen ganger.

-          Peik var ikke særlig fornøyd da han hørte at Harry Harehund skulle være med på turen. Jens Jogger hadde pratet med Gregersen som eide Harry. Gregersen sa han eide Harry Harehund, men Harry visste godt at det egentlig var han som eide Gregersen.

-          Hvordan skal dette gå, jamret Peik. – Harry løper jo som et lyn. Hvordan skal jeg greie å holde følge?

-          Det går nok bra, var det noen som sa inne i skoskapet. Der stod Jofrid og Joar Joggesko. Den fine gullfargen de hadde da de stod i skobutikken, var nesten borte. De var blitt eldre, og som joggesko flest var de ganske sure. Myrjogging og sure sokker hadde gjort sitt.

-          Jens Jogger var ikke av de som somlet når han skulle ut på tur. Snart var de inne i tette granskogen. Der løsnet han båndet til hundene slik at de kunne løpe fritt. Harry Harehund løp foran og rundt omkring som vanlig mens Peik Pekingeser diltet bak Jofrid og Joar. Det luktet litt surt. For ikke å si veldig surt.

-          Ikke klag, sa Joar. - Du venner deg snart til lukten. Det har vi gjort.

Peik bare snøftet og prøvde å puste så lite som mulig.

-          At det går an å lukte så vondt, sa han til seg selv.

-          Heisann, hørte han noen rope like ved siden av seg.

-          Hvem er du? Jeg er Helga Hare. Vil du være med å leke? Du og jeg og Harry Harehund?

Peik bare snøftet.

-          Jaså? Så du er av den sorten? Vil du være med, så heng på, sa Helga og spratt av gårde.

Dermed forsvant både hun og Harry over alle hauger. Jofrid og Joar Joggesko sprang etter og Peik fulgte med så godt han kunne.

-          Pass opp i blautmyra, forsøkte Jofrid og Joar å si til Jens Jogger, men Jens så bare etter haletippen til Harry Harehund.

Derfor gikk det som det måtte gå. Begge joggeskoene ble sittende fast i et myrhull, mens Jens fortsatte i sokkelesten. Han merket ikke at han hadde mistet skoene før han kom over myra. Han så seg tilbake og fikk øye på Peik Pekingeser.

Peik snøftet der han stod like ved der Jofrid og Joar hadde forsvunnet ned i myrhullet.

-          Fy for en stank, sa han og bjeffet. – Det beste ville være om dere ble der nede slik som dere stinker. Våt er jeg blitt i den fine pelsen min også.

Jens Jogger kom tilbake til Peik og stakk hånden ned i myra og fisket opp de to joggeskoene.

-          Takk og pris at du ble stående, sa Jens til Peik. - Ellers hadde jeg nok ikke funnet igjen skoene mine.

Harry Harehund og Helga Hare hadde også kommet til myra.

-          Nå er det tid for en matpause, sa Jens Jogger. Han tok opp termos og matpakke og hundemat. Til Helga Hare hadde han en gulrot. Jofrid og Joar Joggesko ble hengt opp til tørk i en tørrfuru. Peik Pekingeser bare snøftet, så vondt syntes han de to luktet.

Snøft, snaft, snute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?