1001 godnatthistorier - 280. Historien om Gunder Gullbasse

280. Historien om Gunder Gullbasse

-          I kveld er det stor fest i blomsterenga, sa fru Fantasia da hun satte seg ned ved siden av M.

-          Alle har pyntet seg som best de kan. Sommerblomstene har hatt det travelt slik at de kan ønske insekter og alt som kan krype eller fly velkommen.

-          Jeg tror en av gjestene forvillet seg inn gjennom vinduet, sa M og holdt frem hånden. – Her er han. Eller er det en hun?

-          Hvis jeg ikke tar feil, er det Gunder Gullbasse du har her, sa feen. - Han er en av de fineste billene i Norge, og han vet det selv. Alle blomstene i blomsterenga ønsker at Gunder skal komme på besøk til akkurat dem. De står der og vifter med kronbladene og frister med nektar og pollen og vil at Gunder skal slå seg ned på dem.

-          Blomstene vil mye heller ha besøk av ham enn av Tor Tordivel, fetteren til Gunder. Det er fordi Tor driver og samler på sauelort og kukaker og ikke vasker seg på bena før han flyr rundt på blomsterbesøk. Hvem liker en slik fyr? Ikke blomstene i blomsterenga, iallfall. Gunder, derimot, passer på å stelle seg før han flyr på blomsterbesøk. Det er nok fordi han har en liten hemmelighet. Gunder har nemlig en liten kjæreste borti skogen, Naomi Nattfiol. Henne besøker han rett som det er. Det er bare det at Naomi egentlig ikke er interessert i Gunder Gullbasse. Hun liker nattsvermere bedre, og det er derfor hun sender ut godlukten sin om natten.

-          Men hva bryr vel Gunder seg om det? Han er av den innbilske sorten som tror at alle liker ham fordi han er så fin og grønn. Derfor blir det ofte krangling når han møter andre gullbasser.

-          Hva de krangler om, er ikke lett å forstå. Som regel er det småting, og slik er gullbassene ganske like tobeiningene som de kaller menneskene. I blomsterenga er det blomster nok til alle, men likevel må de slå seg ned på samme blomst.

-          Hvis du ser flere gullbasser sitte ved siden av hverandre, kan det være lurt at du flytter dem slik at de ikke begynner å slåss. De er så sterke at de kan rive bena av hverandre når de ryker sammen.

-          Det hadde vært fint, var det en som plutselig sa med knirkete stemme. Det var Gunder.

-          Jeg kan gjerne dele en blomst med sommerfugler, men andre biller? Nei takk, sier jeg. Noen ganger kommer små blomsterglansbiller til de blomstene som er mine. Da tar jeg bare og sparker dem bort. Dra til rypsåkeren, sier jeg. Det er der dere hører hjemme.

-          Der har Bjørnar Bonde vært ute med åkersprøyten sin, klager de. - Javel, sier jeg. Da kan dere få lov til å være her på blomsten min bare dere ikke spiser av kronbladene. De later som de hører på meg, men ikke før snur jeg ryggen til dem, så gnager de løs. Blomsterglansbiller er ikke til å stole på. Derfor skjønner jeg godt at Bjørnar Bonde er ute med åkersprøyten sin før rypsen blomstrer.

-          Men nå er jeg sulten, sa Gunder Gullbasse til M. – Kan du slippe meg ut, så svipper jeg en tur bortom Naomi Nattfiol. Du kjenner sikkert den deilig duften som kommer inn gjennom vinduet, gjør du ikke?

M nikket. Dermed forsvant Gunder ut i kveldsmørket.

Buss, bass, bute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?