1001 godnatthistorier - 635. Historien om Sylt Sylteagurk

 

635. Historien om Sylt Sylteagurk

-          I begynnelsen var frøet, sa fru Fantasia og satte seg i fotenden av senga til M.

-          Hvilket frø, spurte M.

-          Siden jeg skal fortelle om Sylt Sylteagurk, er det frøet til Sylt det dreier seg om. Så rart det enn kan høres, ser frøet til Sylt akkurat ut som frøet til Agmund Agurrk.

-          Det var han som var fra Bergen og skarret når han sa r?

-          Det stemmer. Det var han som var en ekte slangeagurk.

-          Hvordan kan frø som ser helt like ut, bli helt forskjellige agurker, spurte M.

-          Slik er det bare. Tenk på fugleegg. De ser ganske like ut, men det er helt ulike fugler som kommer ut av eggene.

-          Sylt mener han er mye bedre enn alle de andre agurkene av en eller annen grunn, fortsatte feen.

-          Hvorfor det, spurte M. – Han ser jo ut som en helt vanlig agurk.

 

-          Til forskjell fra Agmund Agurrk forlanger Sylt å bli høstet før han blir for stor. Hvis han vil, kan han vokse seg mye større enn Agmund, men det bryr han seg ikke om. Det viktigste er ikke å bli stor og tung, sier Sylt. – Skal jeg bli syltet, går det ikke an å ese ut. Dessuten hva vil Dag Dill og Semund Sennepsfrø si hvis jeg er mye større enn dem. For ikke å snakke om Edvin Eddik?

-          Vi sylteagurker er så heldige at vi blir sortert. Det er det ikke alle som blir.

-          Sortert? Hva er det for noe, spurte M.

-          Jeg vet ikke helt hva det er, svarte Sylt, men jeg tror det har noe å gjøre med at vi som kommer sammen i samme glass, er omtrent like store. Er vi heldige, blir vi invitert til gourmetrestauranter og da kalles vi for cornichons. Det er fransk.

 

-          Hva betyr det, lurte M på.

-          Gourmet betyr matmons og cornichons er ikke annet enn sylteagurker.

-          Å, er det så enkelt?

-          Det meste er enkelt når man kan det, sa Sylt. – Men nå må de vel snart komme de andre som jeg venter på, Dag, Semund og Edvin. De pleier ikke å somle slik.

-          Kanskje det er fordi du ikke er høstet ennå, prøvde M å si.

-          Ja, det er sant, svarte Sylt. – Jeg glemte nesten at det ikke går an å skynde seg fortere enn man kan gå. Det er jo sommer ennå, og jeg ser at de fleste agurkene ikke er store nok ennå. Noen er bare blomster.

-          Dag Dill har heller ikke fått blomster, sa M. – Kan vi ikke heller gå en tur, du og jeg? Ut på tur, aldri sur, er det mange som sier.

-          Ja, hvorfor ikke, sa Sylt. – Jeg blir tidsnok sur når jeg blir lagt på glass sammen med Edvin Eddik. Han er den sureste jeg vet om. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor han er slik.

-          Jeg tror det er fordi det ikke går an å være blid hele tiden.

-          Men Edvin Eddik er jo bare sur? Det er ikke normalt.

-          Ikke bry deg om ham. Nå går vi tur. Vil du sitte i lommen min, eller vil du gå selv?

-          Jammen, jammen. Jeg sitter jo fast i agurkplanten og kommer ikke løs. Nei, det får nok være til en annen gang. Kan hende kan jeg være med i matpakken din senere en gang sammen med Levi Leverpostei? Er det en avtale, spurte Sylt.

-          Avtale, nikket M.

Nikk, nakk, nute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Nice plaice in slow motion. Sundsanden, Inderøy, May 30, 2021

Freediving from Sundsanden, Inderøy, May 30, 2021

1001 godnatthistorier - 634. Historien om Grei Gråspurv

 

634. Historien om Grei Gråspurv

-          Du store kineser, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. – Har du ikke lagt deg ennå?

-          Nei, det var bare noe jeg skulle gjøre først, sa M før hun hoppe opp i senga. – Nå kan du fortelle en godnatthistorie. Hvem skal du fortelle om i kveld?

-          Tja, sa feen. – Jeg tror det må bli om Grei Gråspurv. Det var han som først begynte å snakke om «Du store kineser». Nå skal du høre.

 

-          Det hadde seg nemlig slik at for en del tiår siden bodde Grei Gråspurv og familien hans i et land som heter Kina. Der bodde mange kinesere og enda flere gråspurver. Alle sammen var veldig glade i ris. Men så var det noen kinesere som syntes at spurvene forsynte seg vel mye ute i rismarkene. Grei forsøkte å si at han bare spiste den risen som ingen ville ha eller som lå igjen etter rishøsten, men kineserne forstod ikke fuglespråket. De forstod bare mandarin eller ett av de andre språkene kineserne snakker.

-          Hver eneste dag i flere år begynte nesten alle kinesere å slå på gryter og lokk for å slite ut spurvene. Det var ingen steder hvor spurvene kunne være i fred. Resultatet ble at de fleste spurvene enten flyttet eller døde. Det var da kineserne oppdaget at spurvene også spiste de insektene som spiste ris. Da risavlingene ble mindre og mindre og mange kinesere sultet i hjel, forstod de at de hadde gjort noe dumt.

-          Du store kineser, sa Grei Gråspurv. – At det går an å være så dum.

-          Grei Gråspurv hører ikke til de fuglene som er glade i å fly. Helst liker han å hoppe omkring og lete etter mat. Det er utrolig så mye frø det er å finne på bakken. Når han er på bytur, er det bestandig noen som mister en matbit eller tre. Grei hopper ikke rundt for moro skyld. Hele tiden leter han etter noe å spise.

-          Rett som det er, må Grei le av alle de som slanker seg og snakker om at de spiser som en spurv. De har helt glemt at spurver spiser hele tiden. Det er ikke så mye i hver munnfull, men det blir mange munnfuller i løpet av en hel dag.

-          Nå har jeg spist så lite at jeg fortjener en sjokolade eller en iskrem, er det mange av slankerne som sier. Og så forstår de ikke hvorfor buksene blir for små rett som det er.

-          Hadde de hatt fjær på kroppen, hadde de ikke trengt å bekymre seg. Noen damer går med fjær i hatten, men det hjelper jo ikke i det hele tatt.

-          Nei, Grei Gråspurv har problemer med å forstå tobeiningene og hva de holder på med. Hva skal de forresten med store hus som det bestandig er mye greier med? Hadde de bygget reir som fuglene, hadde alt vært mye mer lettvint. Vinger har de heller ikke. Når de står og prater med andre av samme slaget, hender det rett som det er at de vifter med armene, men de kommer ikke av flekken av den grunn.

-          Grei har mange ganger prøvd å snakke til dem, men de er opptatt med sine egne ting og går stort sett og ser ned i bakken.

-          Rare greier, mener Grei, men det er mye rart i verden.

Grøy, grei, grute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 633. Historien om Gullet Gullris

 

633. Historien om Gullet Gullris

-          Gullet Gullris har en merkelig historie å fortelle, sa fru Fantasia og satt seg på sengekanten ved siden av M.

-          Men er ikke hun en helt vanlig blomst, spurte M. - Hva kan hun ha å fortelle?

-          Da er det ikke annet å gjøre enn å snakke med henne selv. Hun står her ute i hagen, men har ikke helt bestemt seg for om hun skal ta turen til blomsterbedet eller om hun skal holde til i skogkanten.

 

-          Ta på deg tøflene, så går vi ut, sa feen.

Og det stod Gullet Gullris. Like i kanten av granskogen. Hun hadde besøk av Bling Blåvinge, men han fløy sin vei da han så M og feen komme.

-          Hei, sa M.

-          Hei, sa Gullet Gullris.

-          Merkelig navn du har, forresten. Hvor kommer det navnet fra?

-          Vil du høre, spurte Gullet og ristet på kronbladene så det drysset gult pollen.

-          Jo, det hadde seg nemlig slik at for lenge siden var det en liten gutt som het Ronny. Han var ikke snill og grei hele tiden. Ja, det er jo slik både gutter og jenter er.

-          En dag hadde Ronny gjort noen ordentlig røverstreker.

-          Hva er røverstreker, måtte M spørre. – Hadde han kanskje tegnet noen streker på veggen eller et annet sted hvor han ikke hadde lov til å tegne?

-          Nei, han hadde gjort noe han ikke fikk lov til å gjøre.

-          Nå må du gå ut i skogen og skjære et lite risknippe, for nå fortjener du å få ris på blanke rumpen, sa moren til Ronny.

På vei til skogen støtte Ronny på Gullet Gullris.

-          Hvor skal den karen, spurte Gullet.

-          Jeg skal til skogen for å skjære et risknippe fordi jeg har gjort noen røverstreker.

-          Hva er vel bedre enn at du tar meg med, sa Gullet. Jeg vet ikke om andre omkring her som heter ris.

Ronny gjorde som Gullet sa og skar et stort ris. Da han kom hjem, tok moren riset og riste Ronny på Ronny Rumpe.

-          Ronny Rumpe har jeg hørt om før, sa M. – Det var han som likte å være med på rumperally om vinteren.

-          Nå skal du høre, sa Gullet. – Ikke avbryt meg. Jeg heter ikke Gullris for ingen ting. Da Ronny og Ronny Rumpe fikk ris, hendte det noe merkunderlig. Ronny Rumpe ble verken gul eller blå. Han ble til gull enten du tror det eller ikke. Etter den dagen trengte ikke Ronny å spørre om lommepenger lenger. Hver gang han stakk hånden i baklommen, trakk han opp en ekte gullmynt.

-          Det eneste var at for hver gang han vasket seg over hele kroppen, ble gullmynten mindre og mindre. Etter noen uker var det sølvmynter han trakk opp. En måned senere var det bare mynter av kobber. En dag kom Ronny og spurte meg hva han skulle gjøre. Det er bare å gjøre noen nye røverstreker, sa jeg. Da sier moren din at du må lage et nytt ris. Gjør det, og alt blir som før.

-          Er det sant, spurte M.

-          Det er så sant som det er sagt, svarte Gullet Gullris. – Og nå vet du hvordan jeg fikk navnet mitt. Og hvorfor barn gjør røverstreker av og til.

Ris, ras, rute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?