625. Historien om Pål Pære
- Denne reglen her har du sikkert hørt, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M på sengekanten.
- Hvilken da, spurte M.
- Epler og pærer de henger på trærne. Når de blir modne, så faller de ned.
- Jo, den har jeg hørt mange ganger.
- Nå var det bare det at Pål Pære ikke likte den reglen. Han likte ikke å falle ned.
- Det er greit nok for deg, sa Pål til Edvin Eple. – Du er liten og rund og greier deg bestandig uansett hvor langt det er ned til bakken. Da er det verre for meg som er stor og tung.
- Jeg tåler ikke så mye som deg og Edvina.
- Det skulle du tenkt på før du vokste deg så stor. Det var det første jeg var opptatt av da jeg var kart. Du må ikke spise så mye at du ikke greier deg bra om Vegard Vestavind kommer om høsten og rister deg ned, sa jeg til meg selv der jeg hang på greina. Hvis du faller ned og blir nedfallsfrukt, er det beste du kan håpe på er å bli til eplemost. Da blir du presset i en eplepresse, og det gjør fryktelig vondt.
- Enda bra at jeg ikke kan bli til eplemost, sukket Pål. – Det er en av fordelene ved å være pære. Her gjelder det å holde seg fast. Heldigvis har jeg en god og solid stilk, så Vegard kan bare komme. Jeg skal nok bli hengende. Henger jeg lenge nok, vet jeg at jeg blir hermetisert og kommer på boks. Det er noe av det fineste som kan skje med oss pærer.
- Sannelig er jeg glad jeg ikke er pære, sa Edvin Eple. – Hermetisert! Jeg vet godt hva det betyr. Du blir skrelt og kjernehuset blir tatt ut. Så blir du varmet opp i så varmt vann at det gjør vondt. Takke meg til å være eple. Vi blir iallfall bare vasket i lunkent vann før vi er klare for servering. Vi er bra nok som vi er.
- Du er bare misunnelig, sa Pål Pære. – Misunnelig fordi du aldri blir hermetisert og aldri kommer i boks. Du har sikkert ikke hørt uttrykket «Nå er alt i boks». Det er hva folk sier når alt er i orden.
- Jeg ville ikke kommet i boks for alt i livet, sa Edvin. – For et kjedelig liv. Nei, gjør heller du som jeg og bli med til fruktdisken i butikken. Det skal være et av de beste stedene for oss frukt. Der kan vi ligge og se på livet og ha det fint.
Da både Edvin og Pål var modne, og det skjedde omtrent på samme tid, ble de høstet og havnet ved siden av hverandre i fruktdisken.
- Nå må vi holde sammen, sa Pål til Edvin. Når vi har hengt sammen så lenge, kan vi ikke skilles.
Så endte alt godt. De to vennene kom i samme handlekurven. Edvin ble kuttet opp i små skiver og ble etter hvert til eplekake, noe han var fornøyd med. Han fikk et tykt lag med Krim Krem over hele seg. Deretter ble han pyntet med Pål Pære.
Finere kake hadde ingen sett, og er ikke kaken spist opp, så står den på bordet ennå.
Pær, par, pute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar