635. Historien om Sylt Sylteagurk
- I begynnelsen var frøet, sa fru Fantasia og satte seg i fotenden av senga til M.
- Hvilket frø, spurte M.
- Siden jeg skal fortelle om Sylt Sylteagurk, er det frøet til Sylt det dreier seg om. Så rart det enn kan høres, ser frøet til Sylt akkurat ut som frøet til Agmund Agurrk.
- Det var han som var fra Bergen og skarret når han sa r?
- Det stemmer. Det var han som var en ekte slangeagurk.
- Hvordan kan frø som ser helt like ut, bli helt forskjellige agurker, spurte M.
- Slik er det bare. Tenk på fugleegg. De ser ganske like ut, men det er helt ulike fugler som kommer ut av eggene.
- Sylt mener han er mye bedre enn alle de andre agurkene av en eller annen grunn, fortsatte feen.
- Hvorfor det, spurte M. – Han ser jo ut som en helt vanlig agurk.
- Til forskjell fra Agmund Agurrk forlanger Sylt å bli høstet før han blir for stor. Hvis han vil, kan han vokse seg mye større enn Agmund, men det bryr han seg ikke om. Det viktigste er ikke å bli stor og tung, sier Sylt. – Skal jeg bli syltet, går det ikke an å ese ut. Dessuten hva vil Dag Dill og Semund Sennepsfrø si hvis jeg er mye større enn dem. For ikke å snakke om Edvin Eddik?
- Vi sylteagurker er så heldige at vi blir sortert. Det er det ikke alle som blir.
- Sortert? Hva er det for noe, spurte M.
- Jeg vet ikke helt hva det er, svarte Sylt, men jeg tror det har noe å gjøre med at vi som kommer sammen i samme glass, er omtrent like store. Er vi heldige, blir vi invitert til gourmetrestauranter og da kalles vi for cornichons. Det er fransk.
- Hva betyr det, lurte M på.
- Gourmet betyr matmons og cornichons er ikke annet enn sylteagurker.
- Å, er det så enkelt?
- Det meste er enkelt når man kan det, sa Sylt. – Men nå må de vel snart komme de andre som jeg venter på, Dag, Semund og Edvin. De pleier ikke å somle slik.
- Kanskje det er fordi du ikke er høstet ennå, prøvde M å si.
- Ja, det er sant, svarte Sylt. – Jeg glemte nesten at det ikke går an å skynde seg fortere enn man kan gå. Det er jo sommer ennå, og jeg ser at de fleste agurkene ikke er store nok ennå. Noen er bare blomster.
- Dag Dill har heller ikke fått blomster, sa M. – Kan vi ikke heller gå en tur, du og jeg? Ut på tur, aldri sur, er det mange som sier.
- Ja, hvorfor ikke, sa Sylt. – Jeg blir tidsnok sur når jeg blir lagt på glass sammen med Edvin Eddik. Han er den sureste jeg vet om. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor han er slik.
- Jeg tror det er fordi det ikke går an å være blid hele tiden.
- Men Edvin Eddik er jo bare sur? Det er ikke normalt.
- Ikke bry deg om ham. Nå går vi tur. Vil du sitte i lommen min, eller vil du gå selv?
- Jammen, jammen. Jeg sitter jo fast i agurkplanten og kommer ikke løs. Nei, det får nok være til en annen gang. Kan hende kan jeg være med i matpakken din senere en gang sammen med Levi Leverpostei? Er det en avtale, spurte Sylt.
- Avtale, nikket M.
Nikk, nakk, nute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar