634. Historien om Grei Gråspurv
- Du store kineser, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. – Har du ikke lagt deg ennå?
- Nei, det var bare noe jeg skulle gjøre først, sa M før hun hoppe opp i senga. – Nå kan du fortelle en godnatthistorie. Hvem skal du fortelle om i kveld?
- Tja, sa feen. – Jeg tror det må bli om Grei Gråspurv. Det var han som først begynte å snakke om «Du store kineser». Nå skal du høre.
- Det hadde seg nemlig slik at for en del tiår siden bodde Grei Gråspurv og familien hans i et land som heter Kina. Der bodde mange kinesere og enda flere gråspurver. Alle sammen var veldig glade i ris. Men så var det noen kinesere som syntes at spurvene forsynte seg vel mye ute i rismarkene. Grei forsøkte å si at han bare spiste den risen som ingen ville ha eller som lå igjen etter rishøsten, men kineserne forstod ikke fuglespråket. De forstod bare mandarin eller ett av de andre språkene kineserne snakker.
- Hver eneste dag i flere år begynte nesten alle kinesere å slå på gryter og lokk for å slite ut spurvene. Det var ingen steder hvor spurvene kunne være i fred. Resultatet ble at de fleste spurvene enten flyttet eller døde. Det var da kineserne oppdaget at spurvene også spiste de insektene som spiste ris. Da risavlingene ble mindre og mindre og mange kinesere sultet i hjel, forstod de at de hadde gjort noe dumt.
- Du store kineser, sa Grei Gråspurv. – At det går an å være så dum.
- Grei Gråspurv hører ikke til de fuglene som er glade i å fly. Helst liker han å hoppe omkring og lete etter mat. Det er utrolig så mye frø det er å finne på bakken. Når han er på bytur, er det bestandig noen som mister en matbit eller tre. Grei hopper ikke rundt for moro skyld. Hele tiden leter han etter noe å spise.
- Rett som det er, må Grei le av alle de som slanker seg og snakker om at de spiser som en spurv. De har helt glemt at spurver spiser hele tiden. Det er ikke så mye i hver munnfull, men det blir mange munnfuller i løpet av en hel dag.
- Nå har jeg spist så lite at jeg fortjener en sjokolade eller en iskrem, er det mange av slankerne som sier. Og så forstår de ikke hvorfor buksene blir for små rett som det er.
- Hadde de hatt fjær på kroppen, hadde de ikke trengt å bekymre seg. Noen damer går med fjær i hatten, men det hjelper jo ikke i det hele tatt.
- Nei, Grei Gråspurv har problemer med å forstå tobeiningene og hva de holder på med. Hva skal de forresten med store hus som det bestandig er mye greier med? Hadde de bygget reir som fuglene, hadde alt vært mye mer lettvint. Vinger har de heller ikke. Når de står og prater med andre av samme slaget, hender det rett som det er at de vifter med armene, men de kommer ikke av flekken av den grunn.
- Grei har mange ganger prøvd å snakke til dem, men de er opptatt med sine egne ting og går stort sett og ser ned i bakken.
- Rare greier, mener Grei, men det er mye rart i verden.
Grøy, grei, grute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar