615. Historien om Sten Steinsopp
- Nå skal du høre hva Sten Steinsopp fortalte meg i går, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M etter å ha glattet litt på lakenet.
- Hva slags sopp er han? Og hvorfor heter han steinsopp?
- Kanskje fordi han ligner på en stein når han er liten. Iallfall er han en av de beste matsoppene i soppskogen. Det vet Kranselin Ku å sette pris på til Stens store sorg. Når Kranselin er på beite, får han aldri fred.
- En dag ble han lei av at Kranselin kom og forsynte seg av vennene hans og bestemte seg for å snakke et alvorsord med henne.
- Nå er jeg lei at du stadig vekk kommer hit og forsyner deg. Tror du at vi sopp liker å bli spist?
- Sier du det, rautet Kranselin. – Jeg trodde at dere sopper var til for oss. Hvorfor står dere ellers her når jeg kommer ruslende?
- Et sted må vi jo stå. Det betyr ikke at det er fritt frem for deg å spise oss. Jeg skal forresten fortelle deg en ting. Du vet kanskje ikke hvem som kommer til å spise deg?
- Nei, sa Kranselin. – Er det noen som vil spise meg? Det har jeg aldri hørt om.
- Det er disse tobeiningene som er ute etter deg.
- Nei, det tror jeg ikke på. Bjørnar Bonde er den kjekkeste karen jeg vet om. Han gir meg deilig fôr hver eneste dag. Dessuten vet jeg at han nok mat å spise. Han vil aldri finne på å spise meg.
- Har du hørt om slakteriet?
- Nei, hva er det for noe rart?
- Om høsten kjører de kuene dit, og etter noen dager kommer de ut som kjøttdeig.
- Det er det verste jeg har hørte, sa Kranselin og spisset ørene. – Kan det være sant?
- Det er så sant som jeg heter Sten Steinsopp. Vil du som jeg, så rømmer vi herfra og søker lykken et annet sted langt fra disse tobeiningene.
Slik gikk det til at de to vennene tidlig en sommermorgen la ut på en lang reise. Sten Steinsopp var ikke så flink til å gå, så han satt mellom ørene til Kranselin da de la i vei. Da de hadde gått langt og lenger enn langt, kom de til et lite småbruk langt inne i mørke skogen.
- Her er jeg sikker på at det er trygt å være for oss begge to, sa Sten. – Du som er stor og har horn, får banke på døren der. Kan hende er noen hjemme. Det er sent om kvelden, og jeg ser at det kommer røyk ut av pipa på taket.
- Nei og nei, er det dere sa den gamle kona da hun tittet ut gjennom dørsprekken. – Det var da en velsignelse at dere kom innom. Jeg har plass i fjøset til en ku og til deg, Sten Steinsopp, har jeg masse deilig hestemøkk.
- Å, sa Sten, - det er det beste jeg vet.
- Bare kom inn begge to.
Som takk for hjelpen melket Kranselin mye mer enn før. Det ble melk både til ost, rømme og smør. Sten Steinsopp fant mange fine plasser med både gran- og løvskog i nærheten. Hver dag tok han med seg en liten nistepakke av hestemøkk og slo seg ned på en flekk med fin, grønn mose.
Sipp, sopp, sute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar