607. Historien om Mårten Måltrost
- Hei sann, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M. – Hørte du det samme som jeg?
- Hva da, spurte M.
- Det er en fugl som synger rett utenfor her.
- Hvem da?
- Det er Mårten Måltrost, en av de beste sangerne i vårskogen. Alle som holder til i skogen, elsker å lytte når Mårten åpner nebbet. Jeg vet ikke om det er sant, men noen sier at hadde det ikke vært for Mårten, hadde ikke løvet på trærne sprunget ut om våren. La oss ta en tur ut i vårkvelden og spørre ham selv, sa feen.
Mårten hadde store, blanke øyne og speilte seg i en vanndam.
- Er det sant hva mange sier at når du synger, får du blomster og blad til å springe ut, spurte M.
- Det har jeg ikke hørt før, kvitret Mårten, - men når du sier det, så. Jo, det kan være at det er slik. Iallfall er det smått både med blad og blomster når jeg begynner å synge om våren. Når jeg synes jeg har sunget nok, er det blomster og grønne blader over alt. Det er forresten mange som mener at jeg har en vakker sangstemme. En gang lurte jeg på om jeg skulle søke jobb på operaen. Jeg fløy meg en tur dit for å se om det kunne være noe for meg å arbeide der.
- Jeg fløy opp på taket for å se nærmere, men det var nå en merkverdig bygning. Jeg kan ikke skjønne hvordan noen kan bygge slik. Det er absolutt ingen steder å bygge reir. Dessuten hørte jeg noen synge der inne, og det var ikke særlig pent. De hørtes rett og slett ut som de hadde vondt i magen. Ikke rart det verken vokste blomster eller trær der. Nei, takke meg til en skikkelig skog hvor det er masse greiner å sette seg på om jeg har lyst til det.
- I skogen treffer jeg rett som det er på Må Målerlarve som kryper omkring.
- Må og jeg er ikke akkurat bestevenner. Jeg har aldri egentlig forstått hva han driver med. Hvorfor kan han ikke krype rundt som andre mark og larver? Derfor hender det rett som det er, at jeg bare tar ham i nebbet og svelger ham. Må smaker ikke veldig godt, men det går an å spise ham. Når fugleungene i reiret mitt vokser til, hender det at jeg tar med en larve eller to til dem. Da blir det liv i reiret.
- Men nå har jeg visst ikke tid til å sitte her lenger. Jeg har noen sultne fugleunger som venter på meg og kveldsmaten. Det gjelder å spise så de blir store og greier å fly før vi måltroster trekker sørover om høsten.
Dermed slo Mårten Måltrost ut vingene og flakset ut i sommerkvelden.
Fliks, flaks, flute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar